Uke 06

Youth Group - Catching & Killing (Epitaph)

Melvins - Blood Witch (Ipecac/Tuba)

De Kift – De Dis (De Kift/V2)

The Red in The Sky – Red Sky (selvutgitt)

Brother Ali - Truth Is (Rhymesayers Entertainment)

Ted Leo & The Pharmacists - The Sons of Cain (Touch and Go)

Amon Tobin - Foley Room (Ninja Tune)

Now we got members - Paying Mortgage (Metronomicon Audio)

Retro: Pale Saints - Throwing Back The Apple (4AD, 1992)

Speaker Bite Me - Teach Me Tiger (Morningside)

Youth Group - Catching & Killing (Epitaph)

Youth Group er en gjeng fra Australia, som med sitt forrige album "Skeleton Jar" fant et publikum i USA blant SubPop - tilhengere og fans av turnepartnerne deres i Death Cab for Cutie. Med andre ord snakker vi om ganske rett-frem indierock, men med sterkere innflytelse fra 80 - tallet og britiske band som The Smiths, noe som gir Youth Group mer særpreg en mange av sine uttallige amerikanske motparter. Låta Catching & Killing er hentet fra deres siste studioalbum "Casino Twilight Dogs" som er ute i USA i disse dager.

Tine

Melvins - Blood Witch (Ipecac/Tuba)

Seint i fjor kom amerikanske Melvins ut med sin hittil siste plate, A Senile Animal. Bandet har holdt det gående siden midten av 80-tallet, og oppnådd solid kultstatus i mange miljøer. Hver nye utgivelse har vært et stadig dypere dykk ned i den seige, svarte sirupen som er Melvins´ varemerke. De har konsekvent unngått både surfing på og drukning i trendbølgene, men har i stedet vært en kilde til inspirasjon for grønsjere, stonere og fans av blytung rock og generell

darkness. Melvins er kanskje ikke easy listening, men det skal godt gjøres å ikke la seg fascinere av deres merkelige univers, godt representert gjennom låta Blood Witch.

-Kristian

De Kift – De Dis (De Kift/V2)

De Kift er et sært vest-nederlandsk uttrykk for misunnelse, og nordmenn med sans for bra musikk kan være misunnelig på nederlendere som har fått 7 langspillere og diverse teaterprosjekter med dette bandet allerede. De Kift spiller noe som befinner seg mellom blues, punk, teater, sjømansviser og balkanpolka, og som har sterkt preg av hakkende, østeuropeiske ritmer, et blåserrekke og den harde, urnederlandske vokalen til formann Ferry Heijne. Bandet er et lite familiebedrift med en bror Heijne til på trompet og pappa som både korvokalist og manager og har til tross for at de synger mest på nederlandsk skaffet seg et internasjonalt publikum. Prøv å få tak i den sjuende plata som simpelthen heter '7' og er full av russisk lyrikk og sjømannsromantikk, så får du tekstene oversatt på engelsk og fransk med på kjøpet.

-Carline

The Red in The Sky – Red Sky (selvutgitt)

Dette her er et totalt urørt band fra Uppsala, Sverige, som har kommet med en mer enn imponerende demo-EP. Plateselskaper og mediene har ikke fått rukket og fått sett på dem ennå. Men EP-en, som man kan laste ned fra hjemmesiden, er full av dødsfengende melodier og er sykt bra produsert. The Red in The Sky spiller musikk med elektriske gitarer og store trommer, sier de selv, og i den låta vi spiller blir det til en slags blanding av fengende emo/rockriffer med en vokalmelodi som kan minne om Bright Eyes. Dette bandet kan ikke holdes hemmelig mye lengre. De spiller forresten konsert på Klubbscenen 15. mars så det er bare å ta en tur.

-Stephen

Brother Ali - Truth Is (Rhymesayers Entertainment)

Albinoen Brother Ali debuterte i 2000 med et selvprodusert album på kassett, og slapp deretter plata "Shadows on the Sun" i 2003. Nå er han klar med et nytt album som slippes i begynnelsen av April med tittelen "The Undisputed Truth". Denne låta er produsert av Ant fra rap-gruppa Atmosphere, som også driver labelen Rhymesayers hvor Ali gis ut.

-Martin

Ted Leo & The Pharmacists - The Sons of Cain (Touch and Go)

Ted Leo er kjent som en politisk engasjert musiker som tidligere har spilt med band som Citizen's Arrest, Animal Crackers og Chisel. Siden 1997 har han arbeidet som soloartist med backingbandet The Pharmacists, og i mars slipper bandet sitt sitt 5. album "Living With The Living" på Touch and Go. De har samarbeidet med Fugazis Brendan Canty, som for ikke lenge siden jobbet med The Thermals, som i likhet med Ted Leo & co kombinerer melodiøs og fengende rock med et politisk budskap til et fornøyelig resultat. Låta "The Sons of Cain" er en energisk og humørfylt låt som nesten garantert vil få deg til å rykke i rockefoten, på en politisk bevisst måte selvsagt.

-Rikke

Amon Tobin - Foley Room (Ninja Tune)

Foley Room er tittelsporet på brasilianeren Amon Tobins nye album, som slippes 6. mars. Istedenfor å låne lydfragmenter fra obskure vinylplater, har den innovative elektronikaartisten denne gangen snarere basert sine eklektiske og komplekse komposisjoner på samplinger av en hel del kjøkken- og dyrerelaterte lyder. Med litt anstrengelse og fantasi skal man kunne høre erter som faller, klingende kjøkkenredskaper, lekkende vannkran, løvebrøl, rottespisende katter og flyvende veps.
Inspirasjonen for plata er hentet - som tittelen indikerer - fra såkalte foley rooms. Dette er rom hvor man skaper og spiller inn lydeffekter, av den mer hverdagslige sorten, til filmproduksjoner.
Foley Room blir Amon Tobins syvende albumutgivelse på det londonbaserte selskapet Ninja Tune.
audun.

Now we got members - Paying Mortgage (Metronomicon Audio)

Hvert år arrangerer det lille plateselskapet Metronomicon Audio ByAlarm-festivalen samtidig som den mer kjente ByLarm festivalen trekker bransjefolk ut av hovedstaden. Den lille gjengen vil ha fokuset bort fra kjendiseriet og bransjepratet og inviterre bare de bandene de selv liker til å spille. I år samles CD-R entusiastene på Indigo lørdag 10. februar. Metronomicon audio er kjent for å gi ut artister som Now we Got Members, som velfortjent har fått rykte på seg for å være et av de beste livebandene i Oslo. På deres nye album som slippes i løpet av våren er det fortsatt de balkan-inspirerte sangene som får mest plass. Her skal du få høre en ekslusiv smakebit, låta heter Paying Mortgage.

Sigurd

Retro: Pale Saints - "Throwing Back The Apple"(4AD, 1992)

Pale Saints ble dannet i Leeds i 1987 av vokalist og bassist Ian Masters, gitarist Graeme Naysmith, og trommeslager Chris Cooper. De ble signert til Ivo Watts-Russells legendariske 4AD - label, og føyde seg lydmessig inn i de fremste rekkene shoegaze/dreampop - band (ved siden av Ride, My Bloody Valentine og Lush) som dukket opp på vippen til 90 - tallet.
Debuten The Comfort of Madness fra 1990 ble produsert av Gil Norton og John Fryer, som hadde skrudd lyd for band som Echo & The Bunnymen, Pixies, Coteau Twins og Depeche Mode. Dette er utvilsomt gruppas mest originale plate. Med den mer tilgjengelige oppfølgeren In Ribbons, fra 1992, befant de seg også i kommersiell medvind. Begge albumene anbefales på det sterkeste.
Etter In Ribbons forlot Masters gruppa, og de slapp et noe ufokusert album med Colleen Browne fra Heart Throbs; Slow Buildings i 1994, før de gav seg i 1997.

Even

Speaker Bite Me - Teach Me Tiger (Morningside)

De som husker Roskilde 1998 og 2000 husker kanskje også et lovende indieband som het Speaker Bite Me. Danskene hadde i 2000 gitt ut tre album og komponert musikk til et japansk teaterstykke som gikk på Det Kongelige Teater, og den støyende, melodiøse og melankolske poprocken ble sammenlignet med band som Mogwai og Tortoise. Krangel gjorde at bandet sluttet i 2001, og vokalist Signe Høirup Wille-Jørgensen fortsatte sin karriere med soloprosjektet Jomi Massage. Nå, i 2007 har bandet opsøkt studioet igjen og det nye albumet 'Action Painting' kommer i mars. Tittelen sier mye om hvordan den nye Speaker Bite Me høres ut: ekstrovert, dramatisk og litt kunstnerisk kokainpop er tingen nå. Vi spiller Teach Me Tiger.

-Carline

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. De som leverte denne uka er: Audun Mortensen, Tine Hvidsten, Rikke Fjell Jørgensen, Don Martin, Sigurd Fandango Kapperud, Even Johan Ottersland, Kristian Krogh-Sørensen, Stephen Reeves og Carline Tromp.