A-liste uke 05

BYLARMAKTUELL: Binärpilot - Destroy The Poppolution (Candymind)

The Apples In Stereo - 7 Stars (Simian Records)

Evergary – Clip-On (Smokin Frog Records)

Andrew Bird - Simple X (Fat Possum)

Foreign Beggars - Slo-speed (Dented Records)

BYLARMAKTUELL: She Said Destroy - Time Like Vines (Candlelight)

Bat for Lashes - Prescilla (She Bear / Echo Records)

Retro: Skip Bifferty - "On Love" (AMR Archive)

Deerhunter - Lake Somerset (Kranky)

Black Cab - Hearts on Fire (Stickman/Tuba)

BYLARMAKTUELL: Binärpilot - Destroy The Poppolution (Candymind)

Binärpilot er den ultime datanerden. Eller nei, Binärpilot er rett og slett en datamaskin som kan tenke og føle, og som kan lage musikk. Musikken er altså elektronisk, men ellers kan det låte som hva som helst. Låta Destroy The Popolution for eksempel høres ut som en nokså skitten blanding av dataspill, gutterom og krithvit disco. Resultatet er catchy som faen og utgjør også manifesten til Binärpilot. Målet hans er nemlig å knuse den etablerte og pengesultne popverden ved å kreere masse musikk, laste ned, kopiere, lime og mikse.
Da to femtenåringer i bandet Fitts For Fight 'lånte' litt av musikken til blant annet Binärpilot uten å spørre om lov, tok pilotens menneskelige form, Aleksander Støver, det med knusende ro. Det gjorde imidlertid ikke By:Larm, og den ledige plassen Fitts For Fight etterlot etter skandalen gikk til ham.

-Carline

Andrew Bird - Simple X (Fat Possum)

Andrew Bird begynte som mange andre håpefulle fiolinister med Suzuki-metoden, de trøtte heftene med noter som ivrige foreldre prakket på sine barn. Heldigvis ble ikke Andrew avskrekket av dette, og fikk etterhvert en bachelorgrad i fiolinspilling.
Etter dette har han spillt med band som The Squirrel Nut Zippers og The Bowl of Fire. Men det var først som soloartist at Andrew bird fikk vist fram sitt fulle potensial som artist. På albumet "The Mysterious Production of Eggs" er lydbildet preget av elementer fra folk, jazz og indierock. Live bruker Andrew Bird en looppedal som gjør at han kan plystre, synge, spille fiolin, gitar og xylofon samtidig. Oppfølgeralbumet heter Armchair Apocrypha, og slippes i mars på Fat Possum records. Fra plata skal du få høre låta Simple X.

Sigurd

Evergary – Clip-On (Smokin Frog Records)

Der metroelsk møter metroangst, altså på utkanten av byen, kan det hende man støter på Evergary. Disse fire gutter fra Drammen og omegn samlet først i puber hvor det utelukkende ble spilt trancemusikk, før de fant ut at man kan oppnå en bedre form for transe ved å gå løs på for eksempel gitar, bass og trommer. Nå spiller de en god blanding av (post)rock og (post) hardcore, med svært lite tranceinnflytelser. Forrige uke slapp bandet sin tredje EP på cd og vinyl, i god DIY-ånd utgitt på Smokin Frog Records, plateselskapet til to av bandmedlemmene. Låta Clip-On består av en del usammenhengende utrop og handler om det at du ikke er bedre en den du kjefter på. Eller handler det egentlig om sånne clip-on greier du kan ha på solbrillene?

-Carline

The Apples In Stereo - 7 Stars (Simian Records)

The Apples In Stereo slipper sitt første album på 5 år, "New Magnetic Wonder" 6. februar. Bandet har holdt på siden 1993, og har sine røtter i det etterhvert så kjente og kjære Elephant 6-miljøet, som også er kjent for band som Neutral Milk Hotel og Of Montreal. The Apples In Stereo blir med sine catchy og blide pop/rock låter ofte sammenlignet med band som Beach Boys, Velvet Underground og Beatles, men preges også av den mer innovative og eksperimentelle sounden Elephant 6-bandene er kjent for. Vokalist og låtskriver Robert Schneider har på "New Magnetic Wonder" rett og slett funnet opp et nytt skalasystem han kaller "Non-Pythagorean Scale", og albumet skal være digtalt bearbeidet slik at fansen kan gå inn og eksperimentere med skalaer og akkorder.

-Rikke

Foreign Beggars - Slo-speed (Dented Records)

London-baserte Foreign Beggars har gjestet Oslo flere ganger med konserter blant annet på Hausmania og Oslo Skate Fight Club. Bandet slapp i november sitt andre album "Stray Point Agenda" på sitt egetdrevne plateselskap Dented Records. For sitt første album "Asylum Speakers" (2003) vant de "Best album" og "Best single" på British HipHop Awards, og i mellom albumene har det også vært gitt ut flere EP´er og singler. Gjester på albumet "Stray Point Agenda" er blandt anet Stones Throw Records/Madlibs bror "Ohno", Dj Vadim, Ravi Shakti og Dudley Perkins. Denne låta er produsert av det halvt norske Foreign Beggar medlemmet Dag Nabbit.

Martin

BYLARMAKTUELL: She Said Destroy - Time Like Vines (Candlelight)

Norske She Said Destroy har, tross sin korte levetid, rukket å ryste det norske metall-miljøet i grunnvollene med sitt tydelig u-norske sound. Debutplata Time Like Vines, som ble sluppet i fjor, er et tornekratt av kompromissløs aggresjon og boblende melodier som utfordrer metallbegrepet. She Said Destroy har også gjort seg bemerket som et spektakulært live-band, og det er ikke uten grunn at de er plukket ut til årets by:larm, i tillegg til sommerens Hovefestival. Tittellåta Time Like Vines røper bare noe av hva dette bandet har å by på.

Kristian

Bat for Lashes - Prescilla (She Bear / Echo Records)

Bat for Lashes er hjertebarnet til Natasha Khan, en ung jente med en forkjærlighet for Twin Peaks, Kate Bush, Cat Power og enhjørninger. Musikken høres deretter ut, med stille men kraftige arrangementer, strykere og xylofon. Legg til en mildt sagt merkelig barndom preget av sære religiøse tiltrekkninger av den typen som innebærer ofring av geiter og kontakt med utenomjordiske livsformer, og du har det mystiske universet til Bat for Lashes, såvidt på den rette siden av new age. Bat for Lashes har tiltrukket seg kredible fans som Thom Yorke og Devendra Banhart (vel...selvfølgelig) og dersom du vil være med i fanklubben kommer singelen "Prescilla" ut i midten av mars.

Tine

Retro: Skip Bifferty - "On Love" (AMR Archive, 2006)

Listen over band som ikke kom på hitlistene, men som hadde fortjent det, kan fylle en hel platesamling og vel så det. Skip Bifferty var et slikt band. De var gjengangere på John Peel's Top Gear, og spilte for et entusiastisk publikum på The Marquee Club, men de kom seg ikke inn på listene.
Bandet ble dannet i Newcastle av organist Mick Gallagher på restene av gamlebandet hans The Chosen Few i 1965. De spilte en blanding av riffbasert freakbeat og psykedelisk pop, i samme gate som The Pretty Things og The Kinks. De slapp noen singler og et selvtitulert album på RCA i 1968. Etter en disputt med RCA - manager Don Arden, forlot de etter kort tid plateselskapet og navnet sitt. Bandmedlemmene dukket senere opp i band som Heavy Jelly, Bell & Arc, Snafu, Frampton's Camel og Loving Awareness, som etterhvert utviklet seg til Ian Dury's Blockheads på slutten av 70 – tallet.
Skip Biffertys ene album finnes i sin helhet på to-disk-utgivelsen The Story of Skip Bifferty (Castle, 2003), som også rasker sammen alt bandet spilte inn. Dersom du foretrekker god lydkvalitet fremfor låtkvantitet, er en-disk-utgivelsen på AMR Archive fra i fjor et godt alternativ. Den finnes på japansk import, men er relativt lett å oppdrive.

Even

Deerhunter - Lake Somerset (Kranky)

Deerhunter består av fem unge karer ifra Atlanta som i utgangspunktet vil spille garage rock med gjennomført støygitarestetikk, slik alle gutteromsgitarister har lært av Thurston Moore, Spacemen 3 og Jesus and Mary Chain. Selv om mye av den eksperimentelle gitarbruken og heftige energien fra disse artistene kan gjenkjennes i Deerhunter-materialet, gir de fleste låtene på deres kommende album "Cryptograms" inntrykk av å være improviserte ambient-låter fri for tradisjonell melodikk. Catchy riff og refrenger er med andre ord nesten fraværende.
"Lake Somerset" er ett av få unntak og er utvilsomt blant Deerhunters mest strukturerte og umiddelbare komposisjoner, og vil være å finne på deres andre album som slippes av chicago-selskapet Kranky 29. januar.

audun.

Black Cab - Hearts on Fire (Stickman/Tuba)

Black Cab er duoen Andrew Coats (vokalist/produsent) og James Lee (gitarist) fra Australia. På deres andre album Jesus East får de hjelp av en haug med gjestemusikere til å lage ordentlig 70-talls krautrock i god Neu! og Can-stil. Lydbildet er preget av shoegazergitar a la Serena Maneesh, blandet med psykedeliske effekter som minner om George Harrisons eksperimenter med orientalsk lyd. Låta 'Hearts on Fire' varer i nesten 5 minuter uten at det skjer veldig mye, og akkurat det gjør at lytteren glemmer at det står femter avtaler i agendaen, at butikken stenger om to minutter og at oppvasken ikke kommer til å vaske opp seg selv. Legens råd: bruk dette bandet i stedet for dop.

-Carline

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. De som leverte denne uka er: Audun Mortensen, Tine Hvidsten, Rikke Fjell Jørgensen, Don Martin, Sigurd Fandango Kapperud, Even Johan Ottersland, Kristian Krogh-Sørensen og Carline Tromp.