A-lista for uke 38!

Radio Novas A-liste kan du høre hver mandag kl. 17.00 på fm 99.3, og i reprise tirsdag kl. 11:00 på samme frekvens. Du kan også klikke deg inn på www.radionova.no og lytte over nettet.

Kommentarer eller spørsmål? Legg det igjen på denne siden, eller ring 22 84 41 87.

Adrian Orange & her band - Give to love what's love's (K records)

Band Of Horses - Is There A Ghost (SubPop)

Cola Jet Set - Un Golpe De Suerte (sin pandereta) (Subterfuge Records)

Late Of The Pier - Bathroom Gurgle (Moshi Moshi)

Thinguma*jigSaw - Serpentsapple pt 2 (Deserted Village)

Public Enemy - Harder Than You Think (How You Sell Soul To A Soulless People Who Sold Their Soul???)

Tunng - Soup (Full Time Hobby)

Le Loup - We are Gods! We are Wolves! (Hardly Art)

Retro: Catherine Howe - "Comes With the Breezes" fra What A Beautiful Place (Reflection Records 1971/gjenutgitt på Numero 2007)

Adrian Orange & her band - Give to love what's love's (K records)

Jeg tror Adrian Orange er en fyr som er god til å klatre i trær, spytte, slædde med sykkel og lugge. Når han ikke flyr rundt i nabolaget og banker på dører for å spørre om nabokidsa vil være med ut å leke, skriver han nydelige viser som han har fremført sammen med det ni-mannssterke orkesteret the Child Slace Rebellion siden 2006.

Unge herr Orange har gitt ut plater siden 2001 - da var han 17 år gammel - og er nå aktuell med sitt 8. album (!) på K records. Hvis du er disponert for å like noe som minner om Will Oldham og Jonathan Richman, bør du gi hi5 til Adrian Orange. Hvis du påstår at du ikke er disponert for å like noe som minner om Will Oldham og Jonathan Richman bør du seriøst skjerpe deg. Evt. la deg overbevise av Adrian Orange og hans lekne og forføreriske låtunivers.

- Audun

Band Of Horses - Is There A Ghost (SubPop)
8. oktober slipper Band Of Horses sitt andre album, "Cease To Begin", og første singel fra plata er
i så måte lovende. Det kan virke som om de klarer å følge oppe den glimrende debutskiva fra i fjor, uten å ha laget "debutplate versjon 2". Matt Brooks har forlatt bandet, men mye av stilen virker å være beholdt. Kanskje er bandet blitt en dose mer dronete, og en dose mindre sart, men lett gjenkjennelige. Produsenten er fortsatt Phil Ek, mannen som også har produsert skusesser for The Shins, Bulit To Spill og Pretty Girls Make Graves. Vi kan bare glede oss til å høre 10 sanger, og fryde oss i høstmørket som snart kommer snikende.
- Øystein

Retro: Sons Of Sun - "Kougaidensha" fra Kaizoku Kid No Boken (Victor 1972)

Det finnes fryktelige lite info om den japanske gruppa Sons Of Sun, men det kan godt være at det står noen ord om dem i Julian Copes nye bok Japrocksampler som kommer ut i disse dager. Det som vites er at de slapp et album i 1972; Kaizoku Kid No Boken ("piratguttens eventyr"). At de hadde Hiro Yanagida fra Apryl Fool og Foodbrain på keyboard, og at de brukte Matsumoto fra Happy End som låtskriver. Happy End burde være kjent for de som har soundtracket til Lost in Translation.

Kaizoku Kid No Boken kan best beskrives som et stillferdig og småprogressivt pop-album, med tekster som etter sigende skal reflektere Matsumotos barndom på en positiv måte. Låta "Kaougaidensha" ("togbane") er en av flere fine låter på dette albumet, som foreløpig kun er å finne lovlig på japansk import.

- Even

Cola Jet Set - Un Golpe De Suerte (sin pandereta) (Subterfuge Records)

Barcelona er mest kjent for gatekunstnere, hasj på stranda og solstikk. Nå kan vi også føye kvintetten Cola Jet Set til ramblaens ypperste turistattraksjoner. Hvis man ser forbi vokalist Anas noe sure tone, har vi her å gjøre med et ekte popband som veit å kværne ut underholdende og varme tyggegummihits. Hvorfor spiller vi dette på Radio Nova, sier du? I disse mørke klimatider synes jeg ethvert band som klarer å lyse opp dagen vår litt fortjener noen minutter på lufta. Spør du meg tror jeg 2008 kommer til å stå i kjærligheten, dansen og Cola Jet Sets tegn.

- Kjetil

Late Of The Pier - Bathroom Gurgle (Moshi Moshi)

Late Of The Pier er definitivt det mest spennende som har kommet fra Nottingham-skogene siden Robin Hood og Marian ble ferska in the act under ei lyng for lenge sida. At NME beskriver singelen ”Bathroom Gurgle” som en moderne Bohemian Rhapsody er vel mer enn noe annet et tegn på at vi endelig er ferdig med Queen, men kredjournalistene er inne på noe. De mange taktskiftene, de pitcha vokalene, de tidløse synthriffa og den britiske aksenten er blant ingrediensene som gjør denne låta så vanvittig fengende. Akkurat når vi trodde Klaxons skulle bli 2007s store anthem-band, kommer Late Of The Pier oss til unnsetning! Turn it up!

- Kjetil

Thinguma*jigSaw - Serpentsapple pt 2 (Deserted Village)

Bandnavnet og låttittelen, og også det nokså pretensiøse snakket på myspace-bloggen deres, får en til å tro at vi har havnet i postrock-sjangeren. Men den gang ei. Thinguma*jigSaw lager banjopreget lo-fi folkemusikk med en dyster undertone. Stemningen minner om det legendariske 16 Horsepower, selv om lyden er mye 'mindre', strippet for nesten alt bortsett fra melodien. Det norsk/irske kollektivet slapp i juli sin første plate (awakeinwhitechapel) som er fullt av referanser til folkemusikk, moderne kunst og litteratur og horrorfilmer (?!) og som blant annet inneholder en coverlåt av Daniel Johnston. Alt dette høres kanskje litt obskurt og 'arty farty' ut, men bandet stiller like så godt på støttekonserten til våre frekvenssøstrene i Radio Rakel, lørdag 22. september, og det beviser jo at de har et godt og stort hjerte. Anbefales.

http://www.myspace.com/thingumajigsaw

- Carline

Public Enemy - Harder Than You Think (How You Sell Soul To A Soulless People Who Sold Their Soul???)

Et av raphistoriens største og mest definerende band noensinne er tilbake med enda et album langt etter sin storhetstid. Men denne gangen er det faktisk ikke så dårlig som man skulle trodd. Public Enemy er blitt omtalt som raps Rolling Stones, og snudde opp ned på både lydbilde og form for en hel generasjon hiphop, spesialt med albumene "It Takes a Nation of Millions to Hold Us Back", "Fear of a Black Planet" og "Apoclypse Now". PE har i de siste årene gjort seg velfortjent klisjebetegnelsen norgesvenner, med fler spillerjobber i Norge enn endel mindre norske band. Albumtittelen følger bandets klassiske og spektakulære navnehistorikk bra: How You Sell Soul To A Soulless People Who Sold Their Soul??? Tittelen på låta antyder at det nok ikke er så lett.

- Martin

Tunng - Soup (Full Time Hobby)

Det er ganske delte meninger om å sjangerdefinere musikk. Noen mener det er urettferdig begrensende, mens andre er mer eller mindre avhengig av det for å kunne beskrive musikken til noen som ikke har hørt den før. Britiske Tunng faller definitivt mellom mange sjangerstoler, og musikken deres lar seg, som mange andres, ikke fullstendig beskrive med en term. Det er derfor med et litt tungt hjerte jeg henger folktronika-begrepet rundt Tunngs hals. Samtidig er det også litt lettende fordi man skjønner hvorfor sammenstillingen av folk og eletronika blir brukt. Musikken inneholder elementer av begge, men selvfølgelig mye annet. Låta "Soup" er hentet fra bandets tredje og nyeste album, Good Arrows, og er sporet med sterkest følelse av elektronika på platen. Bandets kjerne, Mike Lindsay og Sam Genders, har virkelig kost seg i studio med sample fra veddeløpsbanen og suppeslurping. Utrolig kult.

-Karina

Le Loup - We are Gods! We are Wolves! (Hardly Art)

Washington-bandet Le Loup kunne aldri blitt til uten internett. Og de er stolte av det. Bandet ser på seg selv som bare én del av alt som utgjør Le Loup. De ser på jobben som er gjort av kunstnere, designere og produsenter de har truffet gjennom nettet som like viktig som jobben de selv gjør med å lage musikken. På den måten blir Le Loup mer enn et band. De ser på seg selv mer som et kunstprosjekt der de ønsker å involvere så mange kreative krefter som mulig. Kunstnerisk er da også tittelen på debutalbumet. "The Throne of the Third Heaven of the Nations' Millennium General Assembly" er ute på Hardly Arts record nå, et underlabel av SubPop.

- Sigrud

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. Denne ukas bidragsytere heter Carline Tromp (tidl. musikkredaktør), Audun Mortensen (Bra Trommis), Kjetil Moen (tidl. musikkredaktør), Martin (Goodshit Radio), Sigurd Fandango (Bra Trommis), Even Johan Ottersland (retro), Karina Lystad (Bra Trommis), Øystein Engedal (Country Barn with Pink Suprise) og Tim Oudenstad.

Mvh,

Tim Oudenstad
Musikkredaktør, Radio Nova

Låter for uke 35

Radio Novas A-liste kan du høre hver mandag kl. 17.00 på fm 99.3, og i reprise tirsdag kl. 11:00 på samme frekvens. Du kan også klikke deg inn på www.radionova.no og lytte over nettet.

Kommentarer eller spørsmål? Legg det igjen på denne siden, eller ring 22 84 41 87.

Aesop Rock (feat. John Darnielle) - Coffee (Definitive Jux)
Kambodsja - Cojack (Norway Rat)
Lindbæk og Lindstrøm - Alien In My Pocket (Rune's Extended Disco Version)
Maps - You Don’t Know Her Name (Mute)
Marco Polo ft Masta Ace - Nostalgia (Port Authority) 2007
Okkervil River - Savannah Smiles (Jagjaguwar)
Retro: Samuel Prody - "She's Mine" fra Samuel Prody (Global 1972)
Rilo Kiley - Silver Lining (Warner Bros)
Star Bug - Spectacular Space (Handmade Records)
Two Gallants - Seems Like Home To Me (Saddle Creek)

Aesop Rock (feat. John Darnielle) - Coffee (Definitive Jux)

De siste fire årene har det kommet en EP, en bok og en "Nike exercise mix" fra amerikanske Ian Matthias Bavitz. 28. august kommer endelig hans femte album som Aesop Rock på Definitive Jux. På den nye plata - None Shall Pass - bidrar både labelsjefen El-P og Blockhead med produksjonshjelp. På albumets siste spor - Coffee - finner man derimot en noe mer uventet gjestartist. Nemlig låtskriver og vokalist i Mountain Goats, John Darnielle; "America's best non-hip-hop lyricist", ifølge The New Yorker.

Aesop Rock hadde vært fan av Mountain Goats i lang tid før de to traff hverandre, og møtet må tydeligvis ha vært inspirerende og heldig for de begge. På "Coffee" høres det nesten ut som om Aesop Rock har sluttet å være deppa for å nettopp ha blitt 30. Darnielle er derimot like gretten, klagende og nasal som alltid, men dette er allikvel lyden av et samarbeid vi bør få høre mer av i fremtiden.

- Audun

Kambodsja - Cojack (Norway Rat)

Ladies and gentle women, Norway Rat hereby present you the deepest stabbing record of the year. KAMBODSJA's "Marionette You are Mine". Dig out your razors, because you will be stoked, then provoked. You will probably hit the floor. This Norwegian, progressive hardcore band KAMBODSJA is a rough rocking pearl with a metal finish. So fresh and untouched, yet so familiar. So talented and full of mathematic oddness, both so massive energetic and injected with adolescent soul. So fucking hard hitting and complex riffing so you better stand against a wall, because this 3 piece will break some bones. You will feel as excited as you did when you found yourself in that riot. For the first time ever. -It is chaotic, you can't really tell what's happening, then you gradiently blend in and follow the rhythm of the mayhem. You don't turn around. Hoods up, balaclavas down. The atmosphere is a rampaging catalyst. Suddenly you have the power to smash windows. Things are out of hand. You are throwing rocks with one hand, yelling, and screaming against the Enemy with the other. You are intoxicated by exciting euphoria. It's calming down. But it's just a silent second when the violent waves pull back and reform so they can hit tsunami hard next time. You are caught in a vacuum outside your own control. Then you breathe deeply and get ready for the tear gas. And just in the moment when you hear the police dogs coming closer as a trembling hurricane, you drop to the ground and press play one more time.

- Anne Linn

Lindbæk og Lindstrøm - Alien In My Pocket (Rune's Extended Disco Version)

Rune Lindbæk er ikke en nykommer i denne verden av mutert lyd og sampling. Som en del av ”Tromsø techno”-miljøet på 90-tallet er han en av pionerene innen norsk elektronisk musikk. Han har bodd i Oslo i mange år, og har sett, og vært en del av den gryende pulserende og multirytmiske musikkscenen som har produsert noe av den mest spennende musikken de siste årene.

Han har jobbet med folk som Röyksopp, Lindstrøm og Idjut Boys. Og etter å ha DJ-et i 20 land, har Rune Lindbæk definitivt et øre for å få folk til å røre seg. Han blander rytmiske elementer fra disco og balearic, med det beste fra akustisk og syntetisk musikk.

Her får vi en soft disco-mix av låta Alien In My Pocket, signert Rune Lindbæk selv fra den nyutgitte mixplata N-Disco Mix

http://www.myspace.com/runelindbaek

- Tim

Maps - You Don’t Know Her Name (Mute)

Okay, vi har hørt historien om den britiske skjortekledde gutten som pludra på instrument på gutterommet, og kom ut til verden med et legendarisk album. Eller har vi det? James Chapman har gjort alt sjæl: kombinert elektronika med dronende soverock ala My Bloody Valentine og Boards of Canada. På forsommeren tok det hele av, med raving reviews i alt som kan blas i, og med spillejobber i hele Europa. I september kommer James med sitt liveband også til John Dee og Oslo. Fugler kviskrer hverandre i øra at ”We Can Create” er et av de beste debutalbumene som er gitt ut fra England. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis sant, du veit med dissa fugla, men uansett er det helt klart grunn nok til å spille i hjel albumet og dukke opp på konserten 13. september. Jo, jeg glemte å si at produsenter og bandmedlemmer fra Sigur Ros har deltatt på plata.

- Kjetil

Marco Polo ft Masta Ace - Nostalgia (Port Authority) 2007

Canadiske produsent Marco Polo er ute med sitt debutsoloprosjekt med den underlige tittelen "Port Authority". Med seg på plata har han Copywrite, OC, Kardinall Offishall, Wordsworth, Kev Brown, Kenn Starr, Oddisee, Cy Young, Kaimbr, JoJo Pellegrino, Ed OG, Jayshun, Roc Marciano, Buskshot, Kool G Rap, DV Alias Krist, Supastition, AG og.... (pust ut) Masta Ace. Denne låta "Nostalgia" har også en fin video og videodokumentar du kan finne på YouTube.

- Martin

Okkervil River - Savannah Smiles (Jagjaguwar)

Noen ganger blir det litt mye med sanger om krig og elendighet, slik som Arcade Fire serverte raust på albumet Neon Bible. Jeg savnet de lekne og personlige tekstene som gjorde førsteplata til noe helt spesielt. Heldigvis har Okkervil River tatt opp tråden der Arcade Fire slapp etter Funeral. Rocerne fra Austin, Texas slipper i disse dager sitt femte album "The Stage Names", og her hører vi vokalist Will Sheff fortelle om sitt forhold til kunst, film, porno og andre viktige ting i livet hans. Plata er proppfull av referanser til mer eller mindre kjente kunstverk og filmer. Låta Savannah Smiles høres ved første gjennomlytting ut som en enkel sang om en far som finner sin datters dagbok, men kikker du nærmere på teksten handler den egentlig om en kjent pornostjerne som tok selvmord. The Stage Names er en plate full av overraskelser.

- Sigurd

Retro: Samuel Prody - "She's Mine" fra Samuel Prody (Global 1972)

Samuel Prody var en psykedelisk hardrock-gruppe fra Brighton, som ble grunnlagt av vokalist og låtskriver Tony Savva i 1969. Savva hadde siden midten av 60-tallet bidratt i relativt ukjente men hardtslående og kranglevorne London-baserte grupper som Thee of London, The New Breed, Wild Angels (med svogeren til Ozzy Osbourne - Dave Arden som vokalist), A Wild Uncertainty (med organist Eddie Hardin, kjent fra Spencer Davis Group), Sniffy's Gang og Giant. Gruppa Giant flyttet til Brighton og skiftet navn til Samuel Purdey (også navnet på en verdenskjent våpenprodusent), men de feiget ut i frykten for å bli saksøkt, og gikk istedet for det noe kryptiske Samuel Prody.

Samuel Prody holdt sammen i tre korte år og spilte inn ett album. Det ble spilt inn i Trident Studios i London, med Mike Smith (kjent fra Dave Clark 5) som produsent. Smith var etter sigende svært misfornøyd med det homonelt filleristende og høylytte øreangrepet, men albumet har senere fått kult-status hos fans av primitiv blues-rock og langhåret proto-punk. Når det endelig kom ut hadde gruppa brutt opp, men Tony Savva rocket videre i band som Rusty Butler, Sticky Wicket og Krakatoa.

- Even

Rilo Kiley - Silver Lining (Warner Bros)

Rilo Kiley har først og fremst en fantastisk sammensetning. De fire fra Los Angeles, med Jenny Lewis og Blake Sennett i spissen, har etterhvert virkelig funnet sin formel, på tross av Blakes og Jennys sideprosjekter. Men med formel menes ikke en distinkt sound eller retning, for den siste platen er kanskje den bredeste hva gjelder musikalsk uttrykk og smaking på ulike sjangre. Noen låter blir kanskje litt svakere på grunn av den konstante eksperimenteringen, men første sporet, "Silver Lining", lider absolutt ingen nød. Det er en fantastisk poplåt som sitter i mellomgulvet ved første lytt, og den svarer mer enn til forventningene etter den utrolige forrige platen, More Adventurous. Det er allikevel på den nye utgivelsen en helt klar er vridning vekk fra indieuttrykket, uten at man kan skylde fullstendig på at dette er major label debuten. Albumet Rilo Kiley er aktuelle med heter Under The Blacklight og kommer nok til å gjøre bandet enda mer populære. Men når de fortsetter å lage så god musikk syns jeg ikke vi skal gråte av den grunn.

-Karina
Star Bug - Spectacular Space (Handmade Records)

Handmade Records fikk i vår den prestisjetunge 'Beste Plateselskap'-prisen på årets By;Alarm. Både prisen, som blir delt ut av Metronomicon Audio, og selskapets navn røper at det dreier seg om ordentlig hjemmelaga godsaker her. Det gjelder i hvert fall for Star Bug, som har spilt lo-fi rock i minst ti år. Selv kaller de det gjerne 'scientist rock'. Det høres riktignok ut som en form av punk for nerder, med repetitive gitarpartier, prog-aktige taktskifter og en energisk vokalist som heller prater enn synger. Hele pakka minner meg mest om det nederlandske avant garde-punkbandet The Ex. 30. august blir debutalbum 'A Scientific Experience' sluppet, og da er det tid for splittkonsert med 'labelmates' Laconic Zero på Spasibar.

http://www.myspace.com/starstarbug

-Carline

Two Gallants - Seems Like Home To Me (Saddle Creek)

De to små, tynne guttene i Two Gallants har akkurat kommet med akustiske The Scenery of Farewell som må defineres som en EP, men som, på lengden, kunne gått for å være en kort langspiller (den tikker inn på nesten en halvtime). "Seems Like Home to Me" er eneste spor som har et noenlunde radiovennlig antall minutter og har derfor naturlig nok blitt låta som står i spissen for utgivelsen. Men selv om låta kanskje ikke er den beste på EP'en, er den allikevel knakende god, og selvfølgelig i kjent Two Gallants-ånd med gitarpicking og deilig hes vokal fra Adam og seig, stødig komp fra Tyson. Men Adam Stephens og Tyson Vogel har tydeligvis med denne utgivelsen blitt til Adam Fontaine og Hyde Edneud, uten at det foreligger en videre god forklaring på det. Kanskje det har noe med den lange rettsaken Tyson har vært igjennom etter at han og Adam ble overfalt av en politimann på scenen i Houston. Lang historie kort; etter at noen konservative naboer hadde ringt politiet angående "bråket" fra konserten deres kommer en overivrig politimann til stedet og ender med å skyte Adam med en elektrosjokkpistol og Tyson blir til slutt arrestert. Men gutta har kommet seg etter hendelsen og kommer med sin tredje fullengder sent i september, også den på det flotte Saddle Creek-labelet. I mens har vi et mini-album og "Seems Like Home to Me" å kose oss med.

-Karina

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. Denne ukas bidragsytere heter Carline Tromp (tidl. musikkredaktør), Audun Mortensen (Bra Trommis), Anne-Linn Bjørke (WG Lizta Töpp 20), Kjetil Moen (tidl. musikkredaktør), Martin (Goodshit Radio), Sigurd Fandango (Bra Trommis), Even Johan Ottersland (retro), Karina Lystad (Bra Trommis) og Tim Oudenstad.

Mvh,

Tim Oudenstad
Musikkredaktør, Radio Nova

Uke 34

Basia Bulat - Snakes and Ladders (Rough Trade)

Jeg foretrekker allltid å oppdage ny musikk ved en tilfeldighet. Det er noe helt spesielt ved det å gå i platebutikken og forelske seg i et platcover. Uten å ha hørt en tone av musikken kan man bare føle at her er det noe spesielt. Slik var det da jeg så plata til Basia Bulat for første gang. Og da jeg hørte den ble jeg ikke skuffet. Den Canadiske jenta har røttene godt plantet i den tradisjonelle singer/songwriter-tradisjonen, og man kan tydlig høre spor etter Joni Mitchell og andre storheter. Men plata er likevel så gjennomført god at den garantert vil ende opp på mange best-of lister når året oppsummeres. Arrangementene er både nydelige og skranglete på en gang, og stemmen til Basia er like god som verdens største kanne med te. Eller kaffe om du liker det. Her får du låta Snakes and Ladders fra plata Oh My Darling som er ute nå på Rough Trade.

- Sigurd

Se Basia Bulat framføre låta Snakes and Ladders på Ottawa Bluesfest, 12. juli tidligere i år her.

Caribou - She's the one (Merge)

Kanadiske Dan Snaith er både professor i matematikk og anerkjent elektronika-artist, og er dermed kanskje verdensmester i å være flink til å gjøre to ting som kan virke underlig og kontrastfylt, men som egentlig er nært beslektet. Studér for eksempel verk av Bartók og Beethoven og "hør" tallet 1, 618 033 989 - også kjent som "det gyldne snitt".

Men grunnen til at Ph. D. i matte og moderne elektronisk musikk kan høres ut som en underlig og kontrastfull kombinasjon, er fordi det er vanskelig å forestille seg at mattefolk eller professorer overhodet, bruker store deler av tiden sin på å sammenveve en sterk fascinasjon for 60-talls hippie-psykedelia-estetikk, shoegazer-gitarer, krautrock-grooves, med et overordnet mål om å lage kontemporær dansemusikk.

På samme måte som Manitoba også var et enmannsprosjekt er alt materiale på Snaiths andre album som Caribou - "Andorra" - skrevet, fremført og produsert av professoren selv. Unntaket som bekrefter regelen heter "She's the one" og inkluderer Junior Boys-vokalisten Jeremy Greenspans vellykkede tilstedeværelse.

Merge records slipper "Andorra" 21. august.

- Audun

Familjen - Det Snurrar I Min Skalle (P & C Adrian Recordings/Hybris 2007/Tellé Records)

Familjen består av de relativt ukjente svenskene Johan T. Karlsson og Emil Jensen og på denne låta har de også fått med seg Edda Magnason. Familjen har i sommer vist seg fram på Øyafestivalen og skal vise seg fram enda mer på Ekkofestivalen i Bergen fra 31. august til 1. september. Det Snurrar I Min Skalle er tittelsporet fra deres første utgivelse og har en vokal som kanskje minner mest om Gyllene Tider (ikke å forveksle med dette forferdelige konseptet på TV2, men heller det nesten like forferdelige svenske bandet med Per Gessele). Men likhetene slutter der. Dette er funky gla'house som gir deg dansefot fra første bassgang og dette bandet føyer seg således fint inn i rekken med utallige hyggelige artister som blir gitt ut på våre bergenske venner i Tellé Records.

http://detsnurrariminskalle.com/

Familjen har noen vanvittig snedige musikkvideoer som anbefales på det varmeste!

- Tim

Konsertaktuell: Gay Against You - Gay Unicorn (Adaadat Records)

Selv uttaler Glasgow-duoen Gay Against You at de i det musikalske landskap ligger midt mellom Cyndi Lauper og The Locust. Det er en kraftig understatement, og ikke mindre enn man kan forvente seg fra skotter. Jeg vil heller omtale dem som en hardcore freak/skrik/geek-duo, som ikke hører hjemme i no' musikalsk landskap, men heller på planeten Pluto, hvor de mest sannsynlig har vokst opp. Bak det enten kvasi-vulgære eller taboo-sprengende bandnavnet finner vi Joe Howe og Lachlann Rattray, som har gitt ut albumet "Musclemilk" på selskapet ADAADAT. Plata er stappa halvfull av svette, overmodne karameller av noen låter, så befriende og lekne at det er fristende å påstå at Gay Against You har oppfunnet bankebrettet på ny. Detta er med andre ord så spaca og eksperimentelt at jeg ikke veit om jeg skal grine eller le. Det er også grunnen til at de spiller på Spasibar lørdag 25. august.

http://www.myspace.com/gayagainstyou

- Kjetil

KT Tunstall - Hold On (Sony/ATV Music Publishing)

Den britiske artisten KT Tunstall er nok mest kjent for sin sang Suddenly I See, som har dukket opp i en rekke sammenhenger, som i tillegg til å ha blitt brukt på den lettere dramatiske jenteserien Grey's Anatomy også har dukket opp i en fornøyelsespark i tv-spillet Thrillville - samt en rekke andre tvserier og filmer. Den nye låta Hold On er tatt fra den kommende plata Drastic Fantastic og er den type låt som passer like bra til frokosten som til grisefylla på sv-kjellern. Ikke la deg skremme av musikk gitt ut på Sony, dette er fengende og flott, som brødskiver og bacardi limon om hverandre.

http://www.myspace.com/kttunstall

- Tim

Lykke Li - Tonight (LL Recordings)

Fantastisk poplåt, som allikevel svømmer vekk fra nettopp den sjangeren, fra det 21 år gamle svenske "stjerneskuddet" Lykke Li. Etter en håndfull uannonserte opptredener i vår ble Lykke Li raskt ansvarlig for den største hype'n Stockholm har sett på mange år. Det medførte selvfølgelig større oppmerksomhet fra arrangører, og dermed spilte Lykke Li i sommer på mange av de største og beste festivalene i nabolandet vårt. Hun jobber med Filip Wilén, sjefen for Bud Fox Recordings, som står bak suksesser som Robyn og Shout Out Louds, og det er et signal som tyder på at Lykke Li snart kan bli virkelig, kremt, lykkelig.

- Kjetil

Pilemil - Hoo Kers and the Boo Kers (Metronomicon Audio)

Pilemil, det er Emil Høgseth pluss noen folk som kaller seg Armageddon, Firefly og Dag Ivan. De spiller rett og slett synthpop. Med melodier som brenner seg inn i den lille delen av hjernen din som gjør at du plutselig står og synger i dusjen. De har ikke gitt ut en hel cd ennå, men det er mulig å få tak i en split-EP med Phil Emil (tidlig stavemåte) og Cyranc på metronomiconaudio.net. Gjør det, og du skal se at du glemmer hele denne dritsommeren og bare tenker på sol. Det er det som skjer når du blander plingplong med catchy refrenger og småsur fistelsang. Legg også merke til den garagerock-aktige slutten på denne låta! Pilemil spiller på Badehusfestivalen ToTusenOgSju neste lørdag.

-Carline

Porter Wagoner - Eleven Cent Cotton (Anti/Bonnier Amigo)

Mannen fyllte 80 år 12. august. I juni feiret han tidlig sin bursdag med å gi ut et av sine sterkeste album til dags dato, "Wagonmaster", og mange plater har han gitt siden han signerte sin første platekontrakt for 55 år siden.

Porter Wagoner er kjent for mannen som "oppdaget" Dolly Parton og de samarbeidet (og turnerte sammen) tett mellom 67 og 75. Et samarbeid som produserte uttallige hiter og sterk rivalisering. Porter likte ikke å bli stilt i skyggen av den unge Dolly.

Eleven Cent Cotton er skrevet sammen med platas produsent Marty Stuart.

- Øystein

Ettersom Youtube er vår a-listas neste beste nettvenn (vår bestevenn er naturligvis www.radionova.no) har vi klart å grave fram en veldig hyggelig video med både Porter og Dolly. Enjoy!

Retro: Catherine Howe - "Comes With the Breezes" fra What A Beautiful Place (Reflection Records 1971/gjenutgitt på Numero 2007)

Catherine Howe er en relativt ukjent, men talentfull sanger og låtskriver fra Halifax i Yorkshire. Hun flyttet til London på midten av 60-tallet for å satse på en musikalsk karriere. Etter å ha sendt demo-taper rundt til forskjellige plateselskaper fikk hun tilslutt napp på Reflection Records i 1969.

Debuten What A Beautiful Place ble spilt inn i løpet av fire dager i februar 1971 i Trident Studios. Albumet ble produsert av låtskriveren og jazz-pianisten Bobby Scott (kanskje best kjent for å ha skrevet "He Ain't Heavy, He's My Brother"). Scott ga albumet et konsept-preg, med tre separate deler bundet sammen av en Catherines fortellerstemme. Det beskriver en slags reise fra den karrige hjembyen ("Up North") til den pastorale idyllen på landsbygda i Sør-England ("Comes With The Breezes"). London Symphony Orchestra sørget for arrangementene.

What A Beautiful Place falt desverre på døve ører og ble også siste spikeren i kista for Reflection Records. Det tok Catherine Howe noen år å få en ny platekontrakt, denne gangen med RCA, hvor hun slapp to kritikerroste album som også solgte lite (Harry (1974) og Silent Mother Nature (1976) er samlet på én CD og gjenutgitt på BGO). Som følge av kommersielt press ga hun opp karrieren omkring 1980, flyttet tilbake til Halifax og stiftet familie. Musikken hennes har gradvis blitt gjenoppdaget, og i 2005 ga hun ut et nytt album; Princelet Street på folk-labelen Proper Access.

- Even

Sean Price - One Question (Master P) Bootleg, 2007

Sean Price alias Ruck fra Boot Camp Click / Heltah Skeltah gjestet forrige onsdag Oslo sammen med sin partner Rock fra Heltah Skeltah. Han er fortiden den mest aktive medlemmet i legendariske Boot Camp Click, og har hittils i år sluppet to cder, først "Jesus Price Superstar" og nå nettopp "Master P" (sic). Sean Price var også med på Tommy Tee sitt fullstendig hemmelige album "No Studio No Time" som kom tidligere år uten at noen fikk vite om det. Sean Price utmerker seg med mye uventa humoristiske kommentarer og sjølironi. Denne låta er produsert av super-dj DJ Babu fra Dilated Peoples/Beat Junkies og er fra plata "Master P" og Sean Price har med seg Rustee Juxx & Cousin Reeks.

- Martin

Uke 17

Architecture in Helsinki - Heart it Races (Polyvinyl)
Battles – Leyendecker (Warp)
Björk - Earth intruders (Elektra)
Det är jag som är Döden – Hello (dbut)
Machine Head - Slanderous (Roadrunner Records)
Slaraffenland – Polaroids (Hometapes/Rumraket)
Trainspotters - Breakthrough ft Kashal-Tee og DJ Technical (Egen release 12")
A ntelope - Mirroring (Dischord)
Palo Alto/Klimperei – Prisonniers de la surface (Acid Soxx)
Retro: Dennis Wilson - River Song (Caribou 1977)



Architecture in Helsinki - Heart it Races (Polyvinyl)

Da jeg hørte plata "In Case We Die" av Architecture in Helsinki for første gang skjedde det noe rart. Da den uimotståelige låta It´5 startet måtte jeg bare reise meg fra sofaen og hoppe opp og ned på gulvet av begeistring. Og det er sjelden kost at en låt fremkaller spontan dansing ved første lytt. Det skulle vise seg at plata virkelig var en av godbitene innen leken pop, en av de få platene som lett skygger for de andre i CD-bunken og gjerne blir i spilleren en hel sommer. Eller to. Nå er arkitektene tilbake. Plata Places Like This slippes i juli/august, men allerede nå kan du høre første singel ut "Heart it Races" her på RadioNova. Bandet er klare for Øya-festivalen, og da er det ingen grunn til å vente med å kjøpe billett lenger.
http://www.architectureinhelsinki.com/

Sigurd


Battles – Leyendecker (Warp)

Jeg tror det blir Battles-sommer i år! Det amerikanske matte-rockbandet Battles slipper sitt andre album Mirrored på Warp den 14. mai, og låta Leyendecker er henta derifra. Bandet består av eks-Helmet og Tomahawk trommis John Stanier, eks-Don Caballero gitarist Ian Williams, eks-Lynx gitarist Dave Konopka og frontmann, gitarist og keyboardist, Tyondai Braxton. Battles har tidligere remiksa Four Tets 'A joy' på hans Remixes-album, og Leyendecker (i hvert fall starten) minner til forveksling om Four Tets 'She moves she'.

http://www.myspace.com/battlestheband
http://www.bttls.com/

Hanne

Björk - Earth intruders (Elektra)

Det islandske fenomenet Björk slipper sitt sjette studioalbum, Volta, 7. mai. Earth intruders er albumets første singel, og demonstrerer et ikke overraskende stilskifte fra forrige plate, Médulla (2004), som var et konseptalbum hovedsakelig basert på vokalsamplinger og sang.
Björk har som vanlig engasjert en hel del interessante samarbeidspartnere til den nye plata, der blant andre Timbaland, Brian Chippendale fra Lightning Bolt, Antony Hegarty og den afrikanske gruppa Konono Nr°1 skal bidra til å forme Björks avant-gardistiske poputtrykk. Timbaland har vært med å produsere Earth Intruders, samt to andre låter på albumet, mens Antony dukker opp som duettpartner på to spor.
Earth Intruders skal angivelig være sterkt inspirert av en drøm Björk hadde under en flytur over atlanteren, samt opplevelser fra et opphold i Indonesia. Björk og Timbaland har malt et eksotisk, rocka, kaotisk og angstfullt førsteinntrykk - og vi gleder oss selvfølgelig til fortsettelsen.
http://www.bjork.com/

Audun.


Det är jag som är Döden – Hello (dbut)

I tillegg til å være en god kandidat ti årets "beste bandnavn"-pris, er Det är jag som är Döden noe av det mest spennende som har skjedd i norsk musikk på lenge. Folk som har fulgt med i Oslo-undergrunnen en stund, har fått med seg legender som Bogus Blimp og Flying Edward. I følge DÄJSÄDs myspace-side er bandet en fortsettelse av Flying Edward,
men med et utviklet lydblide. Her går det i melankolsk og skranglete pop, vekselsvis elektronisk og organisk. Musikken er dominert av en særegen vokalbruk: To mannsstemmer som frambringer en snål duett. Det er mørkt, det er morsomt, det er enerverende og ryggfrysende. Bandet har enda ikke gitt ut noen skive, men skal spille mye live i landet utover våren og sommeren. Det burde ikke være nødvendig å si at Döden
også byr på en veldig spesiell konsertopplevelse.

myspace.com/detarjagsomardoden

Kristian


Machine Head - Slanderous (Roadrunner Records)

Machine Heads sjette studioalbum heter "The Blackening"og ble sluppet 27. mars. Her kjører de videre med sin litt seige, tunge metall og Robb Flynns karakteristiske vokal.
De presterer dog å høres mer sinna og tente ut enn på lenge, og det har de høsta lovord for andre steder også. Det sparker fra første stund. Med bare åtte låter er "The Blackening" en relativt kort affære, men hvis du skrur denna opp hjemme kommer du til å hoppe litt rundt i stua di.
Det er ingen planer om konsert i Norge med det første, men Machine Head gjør en gig 30. juni i Gøteborg sammen med følgende ukjente band; Slayer, Mastodon og Stone Sour. Verdt å ta turen?
Du skal få en smakebit fra plata nå, men skru for all del opp volumet- dette bandet kan ikke spilles lavt. Vi spiller låt nr. 5 fra skiva, som heter "Slanderous".

http://www.machinehead1.com

Thommie.


Slaraffenland – Polaroids (Hometapes/Rumraket)

Jeg trodde alltid at "slaraffenland" betydde "latmannsland" eller noe sånt, men på dansk betyr det "landet med melk og honning", skal en tro de 5 danskene i Slaraffenlands forklaring på bandnavnet. Til tross for at det må være ganske vanskelig for amerikanere å uttale har bandet fått endel oppmerksomhet der borte, og spilte på SXSW i år. Tidligere har kvintetten gitt ut 2 album på Honningmand Records, og 15. mai kommer oppfølgeren "Private Cinema" på Hometapes/Rumraket. Musikken deres beskrives som en blanding av komposisjon og improvisasjon, og med variert instrumentbruk og allsangvennlige utrop er sammenligninger med band som Broken Social Scene nærliggende. "Landet med melk og honning" høres akkurat like behagelig ut som en skulle tro.

http://www.slaraffenland.net

-Rikke


Trainspotters - Breakthrough ft Kashal-Tee og DJ Technical (Egen release 12")

Kvaliteten på svensk rap var så lenge så mye bedre og interessantere enn norsk at det føles brått som et vakuum har oppstått etter at den store bølgen fra våre venner over grensa ser ut til å ha skylt ut. Men sjøl om den svenske rap scena definitivt ikke er like stor og kreativ som før skjer det fortsatt ting. Et friskt pust er da Trainspotters fra Umea sin nye låt Breakthrough ft veteranen Kashal-Tee (som blant annet var med på noe av det første Looptroop ga ut) og DJ Technical. Trainspotters to medlemmer Eric Hørstedt og Hannes Sigrell har gitt ut 6 plater på egenhånd siden 2004, hvorav en 12" (merkelig nok) bare i Japan. Vi ønsker lykke til.

http://www.trainspotters.se/

Martin


Antelope - Mirroring (Dischord)

Antelope er et tremannsforetak fra Washington DC som har holdt det gående siden 2001. Men først i år gir de ut sin første fulllengder Reflector, medprodusert av Ian MacKaye og gitt ut på Dischord Records og i likhet med MacKayes band The Evens, lager Antelope smart, nedstrippet og folk-aktig punk. Bandet har tidligere turnert med blant andre Black Keys og Q and not U, og begir seg snart ut på sin største USA-turné til nå. Dersom låta "Mirroring" faller i smak kan den lastes ned fra www.dischord.com.

Tine


Palo Alto/Klimperei – Prisonniers de la surface (Acid Soxx)

Det begynte med en kort fortelling: 'Mondocane' av den franske sci-fi forfatteren Jacques Barbéri. Forfatterens egne band Palo Alto laget musikk til historien i perioden 1995-2000. Samtidig holdt det parisiske lo-fi kollektivet Klimperei på med å gi ut utallige kassetter, CD-R-er og cder. Klimperei, som i skrivende stund består av Christophe Petchanatz + ulike gjester, møtte Palo Alto og spilte inn musikken til 'Mondocane' på nytt i 2006. . Det hele ble til en god gammeldags konseptalbum – som også inneholder fortellingen på fransk og engelsk – som kommer 28. april på fabelaktige Acid Soxx Musicks. Den dato spiller Klimperei også sin aller første konsert i Paris – etter nesten 20 år med utgivelser, vel å merke. Musikken gjenspeiler den uhyggelige og postapokalyptiske stemningen i fortellingen, og minner om en fransk film som 'The city of lost children'.

http://www.acidsoxx.com

-Carline


Retro: Dennis Wilson - River Song (Caribou 1977)

I år er det 30 år siden Beach Boys - trommeslageren Dennis Wilson slapp albumet Pacific Ocean Blue. Fremdeles har ikke albumet sett dagens lys på CD. Det er ganske underlig, ettersom det langt fra regnes for å være en fotnote i Beach Boys - katalogen. Enkelte vil faktisk hevde at det er like essensielt som Fleetwood Mac's Rumours, eller Gene Clark's No Other, når det kommer til kokain-befengte lyseslukkere. Det er langt fra "Fun, Fun, Fun".
Dennis Wilson hadde planlagt å gi ut et solo-album siden 1970, men hans lojalitet til Beach Boys kom først. Den eneste i bandet som hadde videre tro på hans musikalske egenskaper var Carl Wilson, som koret på flere av låtene. Albumet ble spilt inn over en syv års periode, og reflekterer ikke bare Dennis Wilsons musikalske styrke, men også hans gradvis forværrede helsetilstand. Enkle tekster blir formidlet med en rusten nerve som gjør dem hundre prosent troverdige. Pacific Ocean Blue har en modenhet og eksperimenteringsvilje, som kan sees som en videreutvikling fra det progressive Beach Boys-albumet Holland. Det er i sannhet en tapt klassiker.

Even

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. De som leverte denne uka er: Sigurd Fandango, Tine Hvidsten, Audun Mortensen, Hanne Trasdahl, Rikke Fjell Jørgensen, Don Martin, Thommie Myhrvold, Even Johan Ottersland, Kristian Krohg-Sørensen og Carline Tromp.