Uke 08

Feist - My Moon My Man (Arts & Crafts)

Tera Melos – A Spoonful of Slurry (Springman Records)

J Dilla - Take Notice ft Guilty Simpson ("Ruff Draft", Stones Throw Records 2007)

Red Harvest: Hole in Me (Season of Mist)

The Mighty Roars - Whale! (Little Indian/Tuba)

Lasse Marhaug – Alarmed and Distressed Duckling (Smalltown Superjazz)

Salem Al Fakir - This Is Who I Am (EMI)

Marnie Stern - Put All Your Eggs In One Basket And then Watch That Basket!!!

(Kill Rock Stars)

Build nest, sleep - K.I.S.S.I.N.G. (How is Annie)

Retro: The Homosexuals - Vociferous Slam (Morpius Records)

Feist - My Moon My Man (Arts & Crafts)

Leslie Feist er den canadiske vennina til Broken Social Scene, Peaches og Kings of Convenience. I tillegg til å ha lånt bort sine vokalferdigheter til uttalige utgivelser er hun snart ute med sitt tredje soloalbum under navnet Feist. Albumet The Reminder gis ut i USA i april og er spilt inn i Feists andre hjem Paris, der hennes populæritet førte til at låta hennes Mushaboom, fra albumet Let It Die, endte opp i en verdensomspennende reklamekampanje for Lacoste. Låta My moon, my man er en demonstrajon av Feists dansbare og stillferdige indiepop.

Tine

Tera Melos – A Spoonful of Slurry (Springman Records)

Snever sjangerbeskrivelse fremstår som eksepsjonelt nytteløst og meningsløst i møte med Sacramento-kvartetten Tera Melos. Deres grenseløse og kompromissløse instrumentalrock gir en totalt uforutsigbar lytteropplevelse, med en voldsom energi og melodiøs oppfinnsomhet som fremkaller en rockefot man ikke trodde eksisterte. Glem den tradisjonelle taktfaste og dølle rockefoten. Her snakker vi avansert rockefot. Man må trossalt henge med på utallige start/stopp-sekvenser, komplekse låtstrukturer og utålmodige melodilinjer. Frijazz og hardcore i punkete forening.
Konsertene til Tera Melos er eksplosive energiutladninger; musikkutstyr må alltid på reparasjon etter en spillejobb, det samme gjelder ofte tilskuerne som ved flere anledninger har fått instrumenter kastet i trynet og de brutale musikerne på scenen gjennomfører gjerne konsertene nakne.
Låten "A Spoonful of Slurry" er på vinyl-EP'en Drugs to the dear youth, som for tiden kun kan kjøpes av bandet selv på deres pågående USA-turne som varer til mars.

Audun.

J Dilla - Take Notice ft Guilty Simpson ("Ruff Draft", Stones Throw Records 2007)

Legenden Jay Dee aka J Dilla døde i fjor av sykdommen lupus som hadde plaget han i åresvis. Han etterlot seg et resyme som knapt kan sammenlignes med noen andre produsenter i hip hop sin musikkhistorie,
i tillegg til egne prosjekter som rapper og medlem i gruppa Slum Village. Lista over rap-klassikere J Dilla har produsert stopper rett og slett ikke, og det virker heller ikke som om det at han er død har tenkt å sette stopper for virksomheten heller. I forbindelse med Dillas burdag denne måneden slipper Stones Throw Records en re-issue av den svært lite kjente vinyl EPen "Ruff Draft" på CD. Stones Throw har skrudd endel på lyden så det i litt mindre grad lenger er et "ruff draft" på kassett (som egentlig var Jay Dee sin intensjon). Denne låta var egentlig et skitt på "Ruff Draft" men finnes altså på re-releasen med vers av Guilty Simpson.

Martin

Red Harvest: Hole in Me (Season of Mist)

Denne uka slipper Oslo-bandet Red Harvest sitt åttende album. Skal de endelig få den oppmerksomheten de har fortjent så lenge? Eller kommer de til å forbli Norges største kultband, elsket av så mange
undergrunnsrockere verden over? Industrimetall-veteranene har beveget seg over i et mer organisk landskap denne gangen, og viser seg fra en mer melodiøs side enn før. Men fortsatt er den seige rytmen og den suggererende stemningen langt framme i lydbildet - en perfekt symbiose av trist melodi og barsk brutalitet.
Gå ikke glipp av Red Harvests releaseparty på Maiden fredag 23. februar.

-Kristian

The Mighty Roars - Whale! (Little Indian/Tuba)

Bortsatt fra musikken er det to ting et nytt band burde ha for å skille seg ut fra demomassene. 1. Et bra navn. 2. En bra historie. The Mighty Roars har begge deler. Dramaet er overalt: vokalist Lara Granqvist mista sin lillebror da hun var åtte, og ble alvorlig skadet i en husbrann da hun var ni. Gitarist Martin Pilkington klarte såvidt å overleve en annen brann for et par år siden. Bandet ble til da Lara (som var ute og haiket) og Martin (som øvde på kunsten å forsvinne) møtte David (som var lastebilsjåfør og bassist) i Berlin. De fant en trommis og kastet ham ut av bandet igjen, ble kjent med musikkindustriens onde sjefer som lovte mye og gjorde absolutt ingenting, og endte opp paranoide og på forskjellige typer dop. I mellomtiden rakk de likevel å bli kjent med Little Indian Records som faktisk gjorde hva de sa, og å ta opp et debutalbum i Wales. Som prøvesmak har det kommet et par festlige EP-er på farget vinyl med gladsint rock i hjørnet til Pixies og Bikini Kill, og det lover mer!

-Carline

Lasse Marhaug – Alarmed and Distressed Duckling (Smalltown Superjazz)

Lasse Marhaug er i besittelse av den røffeste q-tipsen i skuffen. Og av og til er det faktisk ganske deilig å la øret blø i strie strømmer.
Med Over 50 skiver i skreppa har Marhaug i mange år vært sjølveste kromtappen* på den norske bråkescenen. Og det er ikke uten grunn til at han har kunnet strø om seg med utgivelser, for Marhaug er også i besittelse av total kontroll som liveartist. Mektig, energisk, aggressiv. Han veit hva han driver med. På skiva Alive har han oppsummert de siste ti åra med live høyttalertortur. Siden hver konsert som regel består av ca en halvtimes sammenhengende bråk, burde det i utgangspunktet vært en umulig oppgave å gjøre dette på en CD. Men Marhaug har valgt å gi oss smakebiter fra mange konserter, og resultatet er en samling med støyperler av radiovennlig lengde. Sjelden vare altså. Og med sjeldent klar lyd.

*(krumtapp: dingsen som får oppgangssaga til å funke. Svært viktig for norsk skogbruksindustri, og dermed norsk økonomi, i tidligere tider )

Torkild

Salem Al Fakir - This Is Who I Am (EMI)

Et av navnene som ble skrevet på himmelen av alle verdens astronomer ved inngangen til 2007 er Salem Al Fakir. I en søskenflokk på 6, hvor alle driver med musikk, er det svensk-syriske Salem som foreløpig har den lyseste fremtiden. I alle fall når det gjelder musikk. Allerede som 13-åring turnerte han Sverige og Russland, han var fiolin-industriens wonderboy. Men det ble for ensomt å være solist, derfor utvidet han perspektivet og kom raskt igang med jazzformet musikk, og etter halvannet år på Musikhögskolan i Sverige slutta han der og for å leve fullt ut. Da hadde han rukket å produsere låter for blant andre Robyn og Snook. I januar slapp han debutalbumet ”This Is Who I Am” på EMI. Salem Al Fakir byr på en relativt poppa men nedstrippa lytteropplevelse, som du kan høre på tittelsporet ”This Is Who I Am”.

Kjetil

Marnie Stern - Put All Your Eggs In One Basket And then Watch That Basket!!!
(Kill Rock Stars)

Jenter rocker. Men det visste du sikkert. Her er nok et eksempel: Marnie Stern. Stilen hennes beskrives som spazz-punk, kunst-pop eller matte-punk, blandet med litt gitarvirtuositet av det sære slaget; Marnie kan virkelig håndtere gitaren. Hun er inspirert av band som Deerhoof, Ex-Models, Hella og Yoko Ono, og høres litt ut som alle de men mest ut som seg selv. 20. februar slipper Marnie Stern albumet "In Advance of the Broken Arm" på Kill Rock Stars, og har i den anledning fått hjelp av nettopp Zach Hill fra Hella. Dette er et album for alle fra riot grrrls'a til avantgarde-rockerne via kunst-pop kidsa, og et eller annet sted inni der er vel du?

Rikke

Build nest, sleep - K.I.S.S.I.N.G. (How is Annie)

Norges kanskje mest sympatiske plateselskap How Is Annie, som blant annet huser Sirka Ragnar, er etter en rotete periode tilbake med sin tiende utgivelse. Selskapet som ikke ønsker å komme i kontakt med konservative kristne, homofobe, folk som liker rifler eller bandet Creed, slår igjen til med en juvel av en postrock-EP. Bandet heter Build nest, sleep og byr på intens, følelsesladet rock med store spenningsbuer, aldri helt trygge hvilemomenter og en vokalist som står med gråten i halsen uten å bli patetisk. På bandets første plate var Sonic Youth-referansene (alt for) tydelig, men nå har de utvidet lydbildet med innflytelser fra tidlig emorock som Slint, og melodilinjer som minner om Clap Your Hands Say Yeah. Dette er musikk som får deg til å krype opp i høyttalerne, som en venn av meg sa det en gang - K.I.S.S.I.N.G. nytes best høyt.

-Carline

Retro: The Homosexuals - Vociferous Slam (Morpius Records)

Art-punk gruppa The Homosexuals (under sitt eget navn, og ulike pseudonymer) bet seg fast i Londons undergrunnsmiljø med en rekke uimotståelige hjemmesnekrede singler, EPer og kassetter i perioden 1977-82. Det ble også sluppet en selvtitulert LP i 1984, etter at bandet offisielt var oppløst. Gruppas eklektiske og lekne musikk har skaffet dem kult-status, og seriøse musikk-skribenter og profeter har holdt flammen levende.
Nå foreligger en fantastisk 3-disk-utgivelse med bandet på Morphius Records, satt sammen av vokalist Bruno Wizard og Hyped-2-Death-arkivist Chuck Warner, som også står for utfyllende linernotes. Her får du alt på ett fat. Tro meg - du vil ete til det er tomt.
For mer info, gå til - http://www.hyped2death.com

Even

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. De som leverte denne uka er: Tine Hvidsten, Audun Mortensen, Don Martin, Kristian Krogh-Sørensen, Torkild Jemterud, Kjetil Moen, Rikke Fjell Jørgensen, Even Johan Ottersland og Carline Tromp.