Låter for uke 35

Radio Novas A-liste kan du høre hver mandag kl. 17.00 på fm 99.3, og i reprise tirsdag kl. 11:00 på samme frekvens. Du kan også klikke deg inn på www.radionova.no og lytte over nettet.

Kommentarer eller spørsmål? Legg det igjen på denne siden, eller ring 22 84 41 87.

Aesop Rock (feat. John Darnielle) - Coffee (Definitive Jux)
Kambodsja - Cojack (Norway Rat)
Lindbæk og Lindstrøm - Alien In My Pocket (Rune's Extended Disco Version)
Maps - You Don’t Know Her Name (Mute)
Marco Polo ft Masta Ace - Nostalgia (Port Authority) 2007
Okkervil River - Savannah Smiles (Jagjaguwar)
Retro: Samuel Prody - "She's Mine" fra Samuel Prody (Global 1972)
Rilo Kiley - Silver Lining (Warner Bros)
Star Bug - Spectacular Space (Handmade Records)
Two Gallants - Seems Like Home To Me (Saddle Creek)

Aesop Rock (feat. John Darnielle) - Coffee (Definitive Jux)

De siste fire årene har det kommet en EP, en bok og en "Nike exercise mix" fra amerikanske Ian Matthias Bavitz. 28. august kommer endelig hans femte album som Aesop Rock på Definitive Jux. På den nye plata - None Shall Pass - bidrar både labelsjefen El-P og Blockhead med produksjonshjelp. På albumets siste spor - Coffee - finner man derimot en noe mer uventet gjestartist. Nemlig låtskriver og vokalist i Mountain Goats, John Darnielle; "America's best non-hip-hop lyricist", ifølge The New Yorker.

Aesop Rock hadde vært fan av Mountain Goats i lang tid før de to traff hverandre, og møtet må tydeligvis ha vært inspirerende og heldig for de begge. På "Coffee" høres det nesten ut som om Aesop Rock har sluttet å være deppa for å nettopp ha blitt 30. Darnielle er derimot like gretten, klagende og nasal som alltid, men dette er allikvel lyden av et samarbeid vi bør få høre mer av i fremtiden.

- Audun

Kambodsja - Cojack (Norway Rat)

Ladies and gentle women, Norway Rat hereby present you the deepest stabbing record of the year. KAMBODSJA's "Marionette You are Mine". Dig out your razors, because you will be stoked, then provoked. You will probably hit the floor. This Norwegian, progressive hardcore band KAMBODSJA is a rough rocking pearl with a metal finish. So fresh and untouched, yet so familiar. So talented and full of mathematic oddness, both so massive energetic and injected with adolescent soul. So fucking hard hitting and complex riffing so you better stand against a wall, because this 3 piece will break some bones. You will feel as excited as you did when you found yourself in that riot. For the first time ever. -It is chaotic, you can't really tell what's happening, then you gradiently blend in and follow the rhythm of the mayhem. You don't turn around. Hoods up, balaclavas down. The atmosphere is a rampaging catalyst. Suddenly you have the power to smash windows. Things are out of hand. You are throwing rocks with one hand, yelling, and screaming against the Enemy with the other. You are intoxicated by exciting euphoria. It's calming down. But it's just a silent second when the violent waves pull back and reform so they can hit tsunami hard next time. You are caught in a vacuum outside your own control. Then you breathe deeply and get ready for the tear gas. And just in the moment when you hear the police dogs coming closer as a trembling hurricane, you drop to the ground and press play one more time.

- Anne Linn

Lindbæk og Lindstrøm - Alien In My Pocket (Rune's Extended Disco Version)

Rune Lindbæk er ikke en nykommer i denne verden av mutert lyd og sampling. Som en del av ”Tromsø techno”-miljøet på 90-tallet er han en av pionerene innen norsk elektronisk musikk. Han har bodd i Oslo i mange år, og har sett, og vært en del av den gryende pulserende og multirytmiske musikkscenen som har produsert noe av den mest spennende musikken de siste årene.

Han har jobbet med folk som Röyksopp, Lindstrøm og Idjut Boys. Og etter å ha DJ-et i 20 land, har Rune Lindbæk definitivt et øre for å få folk til å røre seg. Han blander rytmiske elementer fra disco og balearic, med det beste fra akustisk og syntetisk musikk.

Her får vi en soft disco-mix av låta Alien In My Pocket, signert Rune Lindbæk selv fra den nyutgitte mixplata N-Disco Mix

http://www.myspace.com/runelindbaek

- Tim

Maps - You Don’t Know Her Name (Mute)

Okay, vi har hørt historien om den britiske skjortekledde gutten som pludra på instrument på gutterommet, og kom ut til verden med et legendarisk album. Eller har vi det? James Chapman har gjort alt sjæl: kombinert elektronika med dronende soverock ala My Bloody Valentine og Boards of Canada. På forsommeren tok det hele av, med raving reviews i alt som kan blas i, og med spillejobber i hele Europa. I september kommer James med sitt liveband også til John Dee og Oslo. Fugler kviskrer hverandre i øra at ”We Can Create” er et av de beste debutalbumene som er gitt ut fra England. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis sant, du veit med dissa fugla, men uansett er det helt klart grunn nok til å spille i hjel albumet og dukke opp på konserten 13. september. Jo, jeg glemte å si at produsenter og bandmedlemmer fra Sigur Ros har deltatt på plata.

- Kjetil

Marco Polo ft Masta Ace - Nostalgia (Port Authority) 2007

Canadiske produsent Marco Polo er ute med sitt debutsoloprosjekt med den underlige tittelen "Port Authority". Med seg på plata har han Copywrite, OC, Kardinall Offishall, Wordsworth, Kev Brown, Kenn Starr, Oddisee, Cy Young, Kaimbr, JoJo Pellegrino, Ed OG, Jayshun, Roc Marciano, Buskshot, Kool G Rap, DV Alias Krist, Supastition, AG og.... (pust ut) Masta Ace. Denne låta "Nostalgia" har også en fin video og videodokumentar du kan finne på YouTube.

- Martin

Okkervil River - Savannah Smiles (Jagjaguwar)

Noen ganger blir det litt mye med sanger om krig og elendighet, slik som Arcade Fire serverte raust på albumet Neon Bible. Jeg savnet de lekne og personlige tekstene som gjorde førsteplata til noe helt spesielt. Heldigvis har Okkervil River tatt opp tråden der Arcade Fire slapp etter Funeral. Rocerne fra Austin, Texas slipper i disse dager sitt femte album "The Stage Names", og her hører vi vokalist Will Sheff fortelle om sitt forhold til kunst, film, porno og andre viktige ting i livet hans. Plata er proppfull av referanser til mer eller mindre kjente kunstverk og filmer. Låta Savannah Smiles høres ved første gjennomlytting ut som en enkel sang om en far som finner sin datters dagbok, men kikker du nærmere på teksten handler den egentlig om en kjent pornostjerne som tok selvmord. The Stage Names er en plate full av overraskelser.

- Sigurd

Retro: Samuel Prody - "She's Mine" fra Samuel Prody (Global 1972)

Samuel Prody var en psykedelisk hardrock-gruppe fra Brighton, som ble grunnlagt av vokalist og låtskriver Tony Savva i 1969. Savva hadde siden midten av 60-tallet bidratt i relativt ukjente men hardtslående og kranglevorne London-baserte grupper som Thee of London, The New Breed, Wild Angels (med svogeren til Ozzy Osbourne - Dave Arden som vokalist), A Wild Uncertainty (med organist Eddie Hardin, kjent fra Spencer Davis Group), Sniffy's Gang og Giant. Gruppa Giant flyttet til Brighton og skiftet navn til Samuel Purdey (også navnet på en verdenskjent våpenprodusent), men de feiget ut i frykten for å bli saksøkt, og gikk istedet for det noe kryptiske Samuel Prody.

Samuel Prody holdt sammen i tre korte år og spilte inn ett album. Det ble spilt inn i Trident Studios i London, med Mike Smith (kjent fra Dave Clark 5) som produsent. Smith var etter sigende svært misfornøyd med det homonelt filleristende og høylytte øreangrepet, men albumet har senere fått kult-status hos fans av primitiv blues-rock og langhåret proto-punk. Når det endelig kom ut hadde gruppa brutt opp, men Tony Savva rocket videre i band som Rusty Butler, Sticky Wicket og Krakatoa.

- Even

Rilo Kiley - Silver Lining (Warner Bros)

Rilo Kiley har først og fremst en fantastisk sammensetning. De fire fra Los Angeles, med Jenny Lewis og Blake Sennett i spissen, har etterhvert virkelig funnet sin formel, på tross av Blakes og Jennys sideprosjekter. Men med formel menes ikke en distinkt sound eller retning, for den siste platen er kanskje den bredeste hva gjelder musikalsk uttrykk og smaking på ulike sjangre. Noen låter blir kanskje litt svakere på grunn av den konstante eksperimenteringen, men første sporet, "Silver Lining", lider absolutt ingen nød. Det er en fantastisk poplåt som sitter i mellomgulvet ved første lytt, og den svarer mer enn til forventningene etter den utrolige forrige platen, More Adventurous. Det er allikevel på den nye utgivelsen en helt klar er vridning vekk fra indieuttrykket, uten at man kan skylde fullstendig på at dette er major label debuten. Albumet Rilo Kiley er aktuelle med heter Under The Blacklight og kommer nok til å gjøre bandet enda mer populære. Men når de fortsetter å lage så god musikk syns jeg ikke vi skal gråte av den grunn.

-Karina
Star Bug - Spectacular Space (Handmade Records)

Handmade Records fikk i vår den prestisjetunge 'Beste Plateselskap'-prisen på årets By;Alarm. Både prisen, som blir delt ut av Metronomicon Audio, og selskapets navn røper at det dreier seg om ordentlig hjemmelaga godsaker her. Det gjelder i hvert fall for Star Bug, som har spilt lo-fi rock i minst ti år. Selv kaller de det gjerne 'scientist rock'. Det høres riktignok ut som en form av punk for nerder, med repetitive gitarpartier, prog-aktige taktskifter og en energisk vokalist som heller prater enn synger. Hele pakka minner meg mest om det nederlandske avant garde-punkbandet The Ex. 30. august blir debutalbum 'A Scientific Experience' sluppet, og da er det tid for splittkonsert med 'labelmates' Laconic Zero på Spasibar.

http://www.myspace.com/starstarbug

-Carline

Two Gallants - Seems Like Home To Me (Saddle Creek)

De to små, tynne guttene i Two Gallants har akkurat kommet med akustiske The Scenery of Farewell som må defineres som en EP, men som, på lengden, kunne gått for å være en kort langspiller (den tikker inn på nesten en halvtime). "Seems Like Home to Me" er eneste spor som har et noenlunde radiovennlig antall minutter og har derfor naturlig nok blitt låta som står i spissen for utgivelsen. Men selv om låta kanskje ikke er den beste på EP'en, er den allikevel knakende god, og selvfølgelig i kjent Two Gallants-ånd med gitarpicking og deilig hes vokal fra Adam og seig, stødig komp fra Tyson. Men Adam Stephens og Tyson Vogel har tydeligvis med denne utgivelsen blitt til Adam Fontaine og Hyde Edneud, uten at det foreligger en videre god forklaring på det. Kanskje det har noe med den lange rettsaken Tyson har vært igjennom etter at han og Adam ble overfalt av en politimann på scenen i Houston. Lang historie kort; etter at noen konservative naboer hadde ringt politiet angående "bråket" fra konserten deres kommer en overivrig politimann til stedet og ender med å skyte Adam med en elektrosjokkpistol og Tyson blir til slutt arrestert. Men gutta har kommet seg etter hendelsen og kommer med sin tredje fullengder sent i september, også den på det flotte Saddle Creek-labelet. I mens har vi et mini-album og "Seems Like Home to Me" å kose oss med.

-Karina

Radio Novas A-Liste settes sammen av musikkgruppa på Radio Nova. Denne livlige gjengen består av musikkjournalister fra noen av de forskjellige musikkprogrammene du kan finne på kanalen. Denne ukas bidragsytere heter Carline Tromp (tidl. musikkredaktør), Audun Mortensen (Bra Trommis), Anne-Linn Bjørke (WG Lizta Töpp 20), Kjetil Moen (tidl. musikkredaktør), Martin (Goodshit Radio), Sigurd Fandango (Bra Trommis), Even Johan Ottersland (retro), Karina Lystad (Bra Trommis) og Tim Oudenstad.

Mvh,

Tim Oudenstad
Musikkredaktør, Radio Nova

Uke 34

Basia Bulat - Snakes and Ladders (Rough Trade)

Jeg foretrekker allltid å oppdage ny musikk ved en tilfeldighet. Det er noe helt spesielt ved det å gå i platebutikken og forelske seg i et platcover. Uten å ha hørt en tone av musikken kan man bare føle at her er det noe spesielt. Slik var det da jeg så plata til Basia Bulat for første gang. Og da jeg hørte den ble jeg ikke skuffet. Den Canadiske jenta har røttene godt plantet i den tradisjonelle singer/songwriter-tradisjonen, og man kan tydlig høre spor etter Joni Mitchell og andre storheter. Men plata er likevel så gjennomført god at den garantert vil ende opp på mange best-of lister når året oppsummeres. Arrangementene er både nydelige og skranglete på en gang, og stemmen til Basia er like god som verdens største kanne med te. Eller kaffe om du liker det. Her får du låta Snakes and Ladders fra plata Oh My Darling som er ute nå på Rough Trade.

- Sigurd

Se Basia Bulat framføre låta Snakes and Ladders på Ottawa Bluesfest, 12. juli tidligere i år her.

Caribou - She's the one (Merge)

Kanadiske Dan Snaith er både professor i matematikk og anerkjent elektronika-artist, og er dermed kanskje verdensmester i å være flink til å gjøre to ting som kan virke underlig og kontrastfylt, men som egentlig er nært beslektet. Studér for eksempel verk av Bartók og Beethoven og "hør" tallet 1, 618 033 989 - også kjent som "det gyldne snitt".

Men grunnen til at Ph. D. i matte og moderne elektronisk musikk kan høres ut som en underlig og kontrastfull kombinasjon, er fordi det er vanskelig å forestille seg at mattefolk eller professorer overhodet, bruker store deler av tiden sin på å sammenveve en sterk fascinasjon for 60-talls hippie-psykedelia-estetikk, shoegazer-gitarer, krautrock-grooves, med et overordnet mål om å lage kontemporær dansemusikk.

På samme måte som Manitoba også var et enmannsprosjekt er alt materiale på Snaiths andre album som Caribou - "Andorra" - skrevet, fremført og produsert av professoren selv. Unntaket som bekrefter regelen heter "She's the one" og inkluderer Junior Boys-vokalisten Jeremy Greenspans vellykkede tilstedeværelse.

Merge records slipper "Andorra" 21. august.

- Audun

Familjen - Det Snurrar I Min Skalle (P & C Adrian Recordings/Hybris 2007/Tellé Records)

Familjen består av de relativt ukjente svenskene Johan T. Karlsson og Emil Jensen og på denne låta har de også fått med seg Edda Magnason. Familjen har i sommer vist seg fram på Øyafestivalen og skal vise seg fram enda mer på Ekkofestivalen i Bergen fra 31. august til 1. september. Det Snurrar I Min Skalle er tittelsporet fra deres første utgivelse og har en vokal som kanskje minner mest om Gyllene Tider (ikke å forveksle med dette forferdelige konseptet på TV2, men heller det nesten like forferdelige svenske bandet med Per Gessele). Men likhetene slutter der. Dette er funky gla'house som gir deg dansefot fra første bassgang og dette bandet føyer seg således fint inn i rekken med utallige hyggelige artister som blir gitt ut på våre bergenske venner i Tellé Records.

http://detsnurrariminskalle.com/

Familjen har noen vanvittig snedige musikkvideoer som anbefales på det varmeste!

- Tim

Konsertaktuell: Gay Against You - Gay Unicorn (Adaadat Records)

Selv uttaler Glasgow-duoen Gay Against You at de i det musikalske landskap ligger midt mellom Cyndi Lauper og The Locust. Det er en kraftig understatement, og ikke mindre enn man kan forvente seg fra skotter. Jeg vil heller omtale dem som en hardcore freak/skrik/geek-duo, som ikke hører hjemme i no' musikalsk landskap, men heller på planeten Pluto, hvor de mest sannsynlig har vokst opp. Bak det enten kvasi-vulgære eller taboo-sprengende bandnavnet finner vi Joe Howe og Lachlann Rattray, som har gitt ut albumet "Musclemilk" på selskapet ADAADAT. Plata er stappa halvfull av svette, overmodne karameller av noen låter, så befriende og lekne at det er fristende å påstå at Gay Against You har oppfunnet bankebrettet på ny. Detta er med andre ord så spaca og eksperimentelt at jeg ikke veit om jeg skal grine eller le. Det er også grunnen til at de spiller på Spasibar lørdag 25. august.

http://www.myspace.com/gayagainstyou

- Kjetil

KT Tunstall - Hold On (Sony/ATV Music Publishing)

Den britiske artisten KT Tunstall er nok mest kjent for sin sang Suddenly I See, som har dukket opp i en rekke sammenhenger, som i tillegg til å ha blitt brukt på den lettere dramatiske jenteserien Grey's Anatomy også har dukket opp i en fornøyelsespark i tv-spillet Thrillville - samt en rekke andre tvserier og filmer. Den nye låta Hold On er tatt fra den kommende plata Drastic Fantastic og er den type låt som passer like bra til frokosten som til grisefylla på sv-kjellern. Ikke la deg skremme av musikk gitt ut på Sony, dette er fengende og flott, som brødskiver og bacardi limon om hverandre.

http://www.myspace.com/kttunstall

- Tim

Lykke Li - Tonight (LL Recordings)

Fantastisk poplåt, som allikevel svømmer vekk fra nettopp den sjangeren, fra det 21 år gamle svenske "stjerneskuddet" Lykke Li. Etter en håndfull uannonserte opptredener i vår ble Lykke Li raskt ansvarlig for den største hype'n Stockholm har sett på mange år. Det medførte selvfølgelig større oppmerksomhet fra arrangører, og dermed spilte Lykke Li i sommer på mange av de største og beste festivalene i nabolandet vårt. Hun jobber med Filip Wilén, sjefen for Bud Fox Recordings, som står bak suksesser som Robyn og Shout Out Louds, og det er et signal som tyder på at Lykke Li snart kan bli virkelig, kremt, lykkelig.

- Kjetil

Pilemil - Hoo Kers and the Boo Kers (Metronomicon Audio)

Pilemil, det er Emil Høgseth pluss noen folk som kaller seg Armageddon, Firefly og Dag Ivan. De spiller rett og slett synthpop. Med melodier som brenner seg inn i den lille delen av hjernen din som gjør at du plutselig står og synger i dusjen. De har ikke gitt ut en hel cd ennå, men det er mulig å få tak i en split-EP med Phil Emil (tidlig stavemåte) og Cyranc på metronomiconaudio.net. Gjør det, og du skal se at du glemmer hele denne dritsommeren og bare tenker på sol. Det er det som skjer når du blander plingplong med catchy refrenger og småsur fistelsang. Legg også merke til den garagerock-aktige slutten på denne låta! Pilemil spiller på Badehusfestivalen ToTusenOgSju neste lørdag.

-Carline

Porter Wagoner - Eleven Cent Cotton (Anti/Bonnier Amigo)

Mannen fyllte 80 år 12. august. I juni feiret han tidlig sin bursdag med å gi ut et av sine sterkeste album til dags dato, "Wagonmaster", og mange plater har han gitt siden han signerte sin første platekontrakt for 55 år siden.

Porter Wagoner er kjent for mannen som "oppdaget" Dolly Parton og de samarbeidet (og turnerte sammen) tett mellom 67 og 75. Et samarbeid som produserte uttallige hiter og sterk rivalisering. Porter likte ikke å bli stilt i skyggen av den unge Dolly.

Eleven Cent Cotton er skrevet sammen med platas produsent Marty Stuart.

- Øystein

Ettersom Youtube er vår a-listas neste beste nettvenn (vår bestevenn er naturligvis www.radionova.no) har vi klart å grave fram en veldig hyggelig video med både Porter og Dolly. Enjoy!

Retro: Catherine Howe - "Comes With the Breezes" fra What A Beautiful Place (Reflection Records 1971/gjenutgitt på Numero 2007)

Catherine Howe er en relativt ukjent, men talentfull sanger og låtskriver fra Halifax i Yorkshire. Hun flyttet til London på midten av 60-tallet for å satse på en musikalsk karriere. Etter å ha sendt demo-taper rundt til forskjellige plateselskaper fikk hun tilslutt napp på Reflection Records i 1969.

Debuten What A Beautiful Place ble spilt inn i løpet av fire dager i februar 1971 i Trident Studios. Albumet ble produsert av låtskriveren og jazz-pianisten Bobby Scott (kanskje best kjent for å ha skrevet "He Ain't Heavy, He's My Brother"). Scott ga albumet et konsept-preg, med tre separate deler bundet sammen av en Catherines fortellerstemme. Det beskriver en slags reise fra den karrige hjembyen ("Up North") til den pastorale idyllen på landsbygda i Sør-England ("Comes With The Breezes"). London Symphony Orchestra sørget for arrangementene.

What A Beautiful Place falt desverre på døve ører og ble også siste spikeren i kista for Reflection Records. Det tok Catherine Howe noen år å få en ny platekontrakt, denne gangen med RCA, hvor hun slapp to kritikerroste album som også solgte lite (Harry (1974) og Silent Mother Nature (1976) er samlet på én CD og gjenutgitt på BGO). Som følge av kommersielt press ga hun opp karrieren omkring 1980, flyttet tilbake til Halifax og stiftet familie. Musikken hennes har gradvis blitt gjenoppdaget, og i 2005 ga hun ut et nytt album; Princelet Street på folk-labelen Proper Access.

- Even

Sean Price - One Question (Master P) Bootleg, 2007

Sean Price alias Ruck fra Boot Camp Click / Heltah Skeltah gjestet forrige onsdag Oslo sammen med sin partner Rock fra Heltah Skeltah. Han er fortiden den mest aktive medlemmet i legendariske Boot Camp Click, og har hittils i år sluppet to cder, først "Jesus Price Superstar" og nå nettopp "Master P" (sic). Sean Price var også med på Tommy Tee sitt fullstendig hemmelige album "No Studio No Time" som kom tidligere år uten at noen fikk vite om det. Sean Price utmerker seg med mye uventa humoristiske kommentarer og sjølironi. Denne låta er produsert av super-dj DJ Babu fra Dilated Peoples/Beat Junkies og er fra plata "Master P" og Sean Price har med seg Rustee Juxx & Cousin Reeks.

- Martin