Maria Taylor - A Good Start (Saddle Creek)
Shining - Winterreise (Rune Grammofon)
Of Montreal - Suffer for Fashion (Polyvinyl)
Rocè - Aux Nomades De L'intérieur (avec Antoine Paganotti) (Identité
En Crescendo) (No Format / Universal Music Jazz)
Archie Bronson Outfit – Cherry Lips (Domino)
Focolift - Locals (
BYLARMAKTUELL: The Rooph - Lazy Angels (Dead Letter Records)
Retro: Rasputin's Stash - "Mr. Cool" fra Rasputin's Stash (Coutillon, 1971)
Carla Bruni - Ballade At Thirty-Five (Naive/Bonnier Amigo)
Death Breath – Morbid Mind (Relapse)
Maria Taylor - A Good Start (Saddle Creek)
Maria Taylor er for noen best kjent fra Azure Ray, et slags all-star prosjekt på plateselskapet Saddle Creek, som blant annet huser artister som Bright Eyes og Two Gallants. I likhet med Azure Ray-kompis Orenda Fink har Taylor også jobbet med soloutgivelser; hennes debutalbum 11:11 ble sluppet i 2005 til gode kritikker. Taylors stemme var et bærende element i Azure Ray, og virker fortsatt som noe lokkende, mystisk og interessant i hennes solomateriale. 6. mars følger Taylor opp 11:11 med et nytt album som har fått tittelen Lynn Teeter Flower. Taylor har blant annet samarbeidet med Andy Lemaster fra Now It's Overhead og Jim Eno fra Spoon, og Conor Oberst (Bright Eyes) bidrar på et av sporene. På Lynn Teeter Flower tar Taylor i bruk mer elektronikk og flere instrumenter enn tidligere, og albumet er også preget av hennes favoritthobby; å spille trommer.
Rikke
Shining - Winterreise (Rune Grammofon)
Det er ikke lett å plassere Shining i en bestemt sjanger. Første skiva 'In The Kingdom Of Kitsch You Will Be A Monster' ble sammenlignet med alt fra Slayer via Mars Volta og King Crimson til Ornette Coleman. Bandet startet visstnok som postbop jazzkvartet og har to medlemmer som tidligere var med i Jaga Jazzist, men musikken kan ikke sammenlignes. Shining byr på komplekse og ekstreme, og på tider beinharde soundscapes. På andreskiva 'Grindstone' som kommer 29. januar klarer de å stappe inn drøyt mye elementer fra metal, støy, jazz og så videre. 'Vinterreise' er herlig bombastisk og minner om dramatiske landskap i nerdete eventyrfilmer.
-Carline
Of Montreal - Suffer for Fashion (Polyvinyl)
Kevin Barnes, frontmannen i Of Montreal, er en snodig skrue. I musikkvideoen til en av låtene på deres nye plate opptrer han i en slags kondomdrakt, viftende med et norsk flagg for å skremme bort noen britsike kolonister før han flyr over scenen som en stor hummer. Resten av bandet har gått amok på kostymelageret som både dansende bjørner, romere, jetfly og Robin Hood. Merkelig nok passer dette ypperlig til musikken, som framstår til tider som et virvar av innfall hentet fra både 80 talls glam og Beatles-inspirert pop i god Elephant 6-ånd. Albumet heter "Hissing Fauna, Are you the Destroyer?" og er ute i butikken i dag (mandag 22. januar). Vi spillen denne uka låta Suffer for Fashion.
Sigurd
Rocè - Aux Nomades De L'intérieur (avec Antoine Paganotti) (Identité
En Crescendo) (No Format / Universal Music Jazz)
Den fransk algierske rapperen Rocè debuterte i 2001 med albumet "Top Depart", produsert av ham selv og broren i en forstad til Paris. I høst fulgte han opp med albumet "Identité En Crescendo" som i likhet med "Top Depart" er preget av jazzproduksjoner og rolige ettertenksomme tekster. Rocè stikker seg ut både fra franske rappere flest og musikksjangeren forøvrig i både form og innhold. Der andre har med seg hele nabolagets rappere på plate, gjestes Rocès album av instrumentalister som den amerikanske jazzlegenden Archie Shepp. På denne låta har han med seg trommis Antoine Paganotti fra rockebandet Magma. Selv om fransk rap har klart å opparbeide seg både navn og fanskare utenfor den franskspråklige verden er Rocé desverre fortsatt nær sagt ukjent utenfor Frankrike.
Martin
Archie Bronson Outfit – Cherry Lips (Domino)
Den britiske trioen Archie Bronson Outfit har med sin retroinspirerte rock lenge lusket rundt i det musikalske landskapet et sted mellom Bloc Party og Kings of Leon, Bandets siste utgivelse "Derang Derang" kom ut på Domino,det engelsk hjemmet til blant annet Lou Barlow, Franz Ferdinand og Jim O'Rourke, og har sakte, men sikkert krøpet seg inn i bevistheten til det britiske publikum. Og mens andre britiske band kanskje er hippere og mer interessante for den Pete Doherty - besatte musikkpressen, har Archie Bronson Outfit noe de færreste band har, nemlig et hemmelig fjerde medlem som kan spille det marrokanske intrumentet rhaita.
Tine
KONSERTAKTUELL: Focolift - Locals (Nobel)
Funkrock-kollektivet Focolift fra Oslo er en gjeng med stor live-erfaring. I de siste årene ble de kjent for sine energiske og drivende konserter hvor det bare er umulig å stå stille. Allikevel var det først i 2006 at de slapp sitt første album som heter 'Who do you think I am?' og er produsert av Andreas Berczelly (Minor Majority, Thulsa Doom m. fl.) Lydbildet er både smooth og skittent og det passer utmerket til tekstene om for eksempel bygdejenter i låta 'Locals'.
I løpet av årene har ulike gjester bidratt på Focolift-lyden, blant annet Gatas Parlament-rapper Definite og Metronomicon-master Center of the Universe. På fredag 26 januar gjør Focolift en Pavarotti og spiller på John Dee 'med venner'. Der kan man forvente en fantastisk stemning med hele 11 gjestemusikere på alt fra mandolin til vibrafon.
-Carline
BYLARMAKTUELL: The Rooph - Lazy Angels (Dead Letter Records)
The Rooph er, i likhet med bl. a. New Violators, et ferskt band fra Trondheim som ikke spiller hardcore eller rock. Eller ferskt? Bandet har holdt på i fire år og har skaffet seg et navn som et av de mest kule og lovende band i Trondheims undergrunnsmiljøet, men det er først på 29. januar i år at debutplaten 'The Rats of October Philharmonics' blir sluppet på indieselskapet Dead Letter Records. Man kan imidlertid høre at denne plata ikke var hastverk. Skiva er fullt av intelligent retropop med rock- og gospelinnslag, og viser et band som tenker stort. Bandet befinner seg musikalsk sett et sted mellom den amerikanske vestkysten og en mørk bakgate i London, og spiller på hjemmebane neste uke på årets By:Larmfestival.
-Carline
Retro: Rasputin's Stash - "Mr. Cool" fra Rasputin's Stash (Coutillon, 1971)
Det progressive funk - kollektivet Rasputin's Stash fra Chicago, operererte i skyggen av storheter som Funkadelic og Parliament på begynnelsen av 70 - tallet. I spissen for et mannskap på åtte mann stod låtskriver og produsent Martin Dumas Jr. De slapp en selvtitulert debut på Coutillon i 1971 av høy klasse. Den er uheldigvis vrien å få tak i nå.
Gruppa ble etterhvert halvert til en kvartett, og ga ut et nytt selvtitulert album på Gemigo i 1974. Planene om et tredje album gikk i vasken, og gruppa gikk gradvis hver til sitt etter noen singler på plateselskapet til Curtis Mayfield. Låter fra prosjektet dukket imidleritid opp på Gemigo - samlingen;The Devil Made Me Do It i 2000, som er det eneste som finnes på markedet med gruppa per i dag.
Rasputin's Stash ble forøvrig oppdaget av Beck, som samplet handslappinga etter gimme 5-en i "Mr.Cool" på Odelay i låta "High 5 (Rock The Catskills)".
Even
Carla Bruni - Ballade At Thirty-Five (Naive/Bonnier Amigo)
Hun ble født i Torino i 1968, men flyttet til Paris med familien sin da hun var fem. Carla Brunis familie hadde slått seg opp stort på bildekk, og Carla var arving, hvilket betydde at hun aldri trengte å skaffe seg en jobb eller en egen inntekt. Allikevel startet hun med kunst- og arkitekturstudier, før hun som 19-åring prioriterte en modellkarriere foran studiene. Hun ble raskt en fransk modellsensasjon, og har blitt romantisk linket til en rekke kjendiser som Mick Jagger, Kevin Costner og Eric Clapton. Hun skal til og med ha splittet Donald Trump og en av hans koner! Uansett, det er musikken Carla Bruni har satset på siden tusenårsskiftet, og nå slipper hun sin andre plate "No Promises". Musikalsk følger hun helter som Joni Mitchell og Serge Gainsbourg, og lager laid-back fransk-inspirert pop. Platecoveret alene gjør det verdt å kjøpe denne utgivelsen, men herregud, hun har da musikalsk talent også!
Kjetil
Death Breath – Morbid Mind (Relapse)
Det svenske bandet Death Breath består blant annet av tungvekteren Nicke Andersson (ex Entombed og Hellacopters) og har nettopp gitt ut plata "Stinking up the night"som er en reinskåren hyllest til Death Metalens grunnleggere. Her høres åpenbare referanser til Autopsy, tidlig Death og den svenske dødsmetall-skolen som Entombed var med å grunnlegge, og selv om det låter søtten år gammelt er det forfriskende med band som hyller en ellers utvannet genre. Gå ikke glipp av den zombiefilm-inspirerte videoen til tittelsporet på www.deathbreath.se! Vi spiller låta Morbid Mind.
Kristian
No comments:
Post a Comment