Jeg foretrekker allltid å oppdage ny musikk ved en tilfeldighet. Det er noe helt spesielt ved det å gå i platebutikken og forelske seg i et platcover. Uten å ha hørt en tone av musikken kan man bare føle at her er det noe spesielt. Slik var det da jeg så plata til Basia Bulat for første gang. Og da jeg hørte den ble jeg ikke skuffet. Den Canadiske jenta har røttene godt plantet i den tradisjonelle singer/songwriter-tradisjonen, og man kan tydlig høre spor etter Joni Mitchell og andre storheter. Men plata er likevel så gjennomført god at den garantert vil ende opp på mange best-of lister når året oppsummeres. Arrangementene er både nydelige og skranglete på en gang, og stemmen til Basia er like god som verdens største kanne med te. Eller kaffe om du liker det. Her får du låta Snakes and Ladders fra plata Oh My Darling som er ute nå på Rough Trade.
- Sigurd
Se Basia Bulat framføre låta Snakes and Ladders på Ottawa Bluesfest, 12. juli tidligere i år her.
Caribou - She's the one (Merge)
Kanadiske Dan Snaith er både professor i matematikk og anerkjent elektronika-artist, og er dermed kanskje verdensmester i å være flink til å gjøre to ting som kan virke underlig og kontrastfylt, men som egentlig er nært beslektet. Studér for eksempel verk av Bartók og Beethoven og "hør" tallet 1, 618 033 989 - også kjent som "det gyldne snitt".
Men grunnen til at Ph. D. i matte og moderne elektronisk musikk kan høres ut som en underlig og kontrastfull kombinasjon, er fordi det er vanskelig å forestille seg at mattefolk eller professorer overhodet, bruker store deler av tiden sin på å sammenveve en sterk fascinasjon for 60-talls hippie-psykedelia-estetikk, shoegazer-gitarer, krautrock-grooves, med et overordnet mål om å lage kontemporær dansemusikk.
På samme måte som Manitoba også var et enmannsprosjekt er alt materiale på Snaiths andre album som Caribou - "Andorra" - skrevet, fremført og produsert av professoren selv. Unntaket som bekrefter regelen heter "She's the one" og inkluderer Junior Boys-vokalisten Jeremy Greenspans vellykkede tilstedeværelse.
Merge records slipper "Andorra" 21. august.
- Audun
Familjen - Det Snurrar I Min Skalle (P & C Adrian Recordings/Hybris 2007/Tellé Records)
Familjen består av de relativt ukjente svenskene Johan T. Karlsson og Emil Jensen og på denne låta har de også fått med seg Edda Magnason. Familjen har i sommer vist seg fram på Øyafestivalen og skal vise seg fram enda mer på Ekkofestivalen i Bergen fra 31. august til 1. september. Det Snurrar I Min Skalle er tittelsporet fra deres første utgivelse og har en vokal som kanskje minner mest om Gyllene Tider (ikke å forveksle med dette forferdelige konseptet på TV2, men heller det nesten like forferdelige svenske bandet med Per Gessele). Men likhetene slutter der. Dette er funky gla'house som gir deg dansefot fra første bassgang og dette bandet føyer seg således fint inn i rekken med utallige hyggelige artister som blir gitt ut på våre bergenske venner i Tellé Records.
http://detsnurrariminskalle
Familjen har noen vanvittig snedige musikkvideoer som anbefales på det varmeste!
- Tim
Konsertaktuell: Gay Against You - Gay Unicorn (Adaadat Records)
Selv uttaler Glasgow-duoen Gay Against You at de i det musikalske landskap ligger midt mellom Cyndi Lauper og The Locust. Det er en kraftig understatement, og ikke mindre enn man kan forvente seg fra skotter. Jeg vil heller omtale dem som en hardcore freak/skrik/geek-duo, som ikke hører hjemme i no' musikalsk landskap, men heller på planeten Pluto, hvor de mest sannsynlig har vokst opp. Bak det enten kvasi-vulgære eller taboo-sprengende bandnavnet finner vi Joe Howe og Lachlann Rattray, som har gitt ut albumet "Musclemilk" på selskapet ADAADAT. Plata er stappa halvfull av svette, overmodne karameller av noen låter, så befriende og lekne at det er fristende å påstå at Gay Against You har oppfunnet bankebrettet på ny. Detta er med andre ord så spaca og eksperimentelt at jeg ikke veit om jeg skal grine eller le. Det er også grunnen til at de spiller på Spasibar lørdag 25. august.
http://www.myspace.com/gayagainstyou
- Kjetil
KT Tunstall - Hold On (Sony/ATV Music Publishing)
Den britiske artisten KT Tunstall er nok mest kjent for sin sang Suddenly I See, som har dukket opp i en rekke sammenhenger, som i tillegg til å ha blitt brukt på den lettere dramatiske jenteserien Grey's Anatomy også har dukket opp i en fornøyelsespark i tv-spillet Thrillville - samt en rekke andre tvserier og filmer. Den nye låta Hold On er tatt fra den kommende plata Drastic Fantastic og er den type låt som passer like bra til frokosten som til grisefylla på sv-kjellern. Ikke la deg skremme av musikk gitt ut på Sony, dette er fengende og flott, som brødskiver og bacardi limon om hverandre.
http://www.myspace.com/kttunsta
- Tim
Lykke Li - Tonight (LL Recordings)
Fantastisk poplåt, som allikevel svømmer vekk fra nettopp den sjangeren, fra det 21 år gamle svenske "stjerneskuddet" Lykke Li. Etter en håndfull uannonserte opptredener i vår ble Lykke Li raskt ansvarlig for den største hype'n Stockholm har sett på mange år. Det medførte selvfølgelig større oppmerksomhet fra arrangører, og dermed spilte Lykke Li i sommer på mange av de største og beste festivalene i nabolandet vårt. Hun jobber med Filip Wilén, sjefen for Bud Fox Recordings, som står bak suksesser som Robyn og Shout Out Louds, og det er et signal som tyder på at Lykke Li snart kan bli virkelig, kremt, lykkelig.
- Kjetil
Pilemil - Hoo Kers and the Boo Kers (Metronomicon Audio)
Pilemil, det er Emil Høgseth pluss noen folk som kaller seg Armageddon, Firefly og Dag Ivan. De spiller rett og slett synthpop. Med melodier som brenner seg inn i den lille delen av hjernen din som gjør at du plutselig står og synger i dusjen. De har ikke gitt ut en hel cd ennå, men det er mulig å få tak i en split-EP med Phil Emil (tidlig stavemåte) og Cyranc på metronomiconaudio.net. Gjør det, og du skal se at du glemmer hele denne dritsommeren og bare tenker på sol. Det er det som skjer når du blander plingplong med catchy refrenger og småsur fistelsang. Legg også merke til den garagerock-aktige slutten på denne låta! Pilemil spiller på Badehusfestivalen ToTusenOgSju neste lørdag.
-Carline
Porter Wagoner - Eleven Cent Cotton (Anti/Bonnier Amigo)
Mannen fyllte 80 år 12. august. I juni feiret han tidlig sin bursdag med å gi ut et av sine sterkeste album til dags dato, "Wagonmaster", og mange plater har han gitt siden han signerte sin første platekontrakt for 55 år siden.
Porter Wagoner er kjent for mannen som "oppdaget" Dolly Parton og de samarbeidet (og turnerte sammen) tett mellom 67 og 75. Et samarbeid som produserte uttallige hiter og sterk rivalisering. Porter likte ikke å bli stilt i skyggen av den unge Dolly.
Eleven Cent Cotton er skrevet sammen med platas produsent Marty Stuart.
- Øystein
Ettersom Youtube er vår a-listas neste beste nettvenn (vår bestevenn er naturligvis www.radionova.no) har vi klart å grave fram en veldig hyggelig video med både Porter og Dolly. Enjoy!
Retro: Catherine Howe - "Comes With the Breezes" fra What A Beautiful Place (Reflection Records 1971/gjenutgitt på Numero 2007)
Catherine Howe er en relativt ukjent, men talentfull sanger og låtskriver fra Halifax i Yorkshire. Hun flyttet til London på midten av 60-tallet for å satse på en musikalsk karriere. Etter å ha sendt demo-taper rundt til forskjellige plateselskaper fikk hun tilslutt napp på Reflection Records i 1969.
Debuten What A Beautiful Place ble spilt inn i løpet av fire dager i februar 1971 i Trident Studios. Albumet ble produsert av låtskriveren og jazz-pianisten Bobby Scott (kanskje best kjent for å ha skrevet "He Ain't Heavy, He's My Brother"). Scott ga albumet et konsept-preg, med tre separate deler bundet sammen av en Catherines fortellerstemme. Det beskriver en slags reise fra den karrige hjembyen ("Up North") til den pastorale idyllen på landsbygda i Sør-England ("Comes With The Breezes"). London Symphony Orchestra sørget for arrangementene.
What A Beautiful Place falt desverre på døve ører og ble også siste spikeren i kista for Reflection Records. Det tok Catherine Howe noen år å få en ny platekontrakt, denne gangen med RCA, hvor hun slapp to kritikerroste album som også solgte lite (Harry (1974) og Silent Mother Nature (1976) er samlet på én CD og gjenutgitt på BGO). Som følge av kommersielt press ga hun opp karrieren omkring 1980, flyttet tilbake til Halifax og stiftet familie. Musikken hennes har gradvis blitt gjenoppdaget, og i 2005 ga hun ut et nytt album; Princelet Street på folk-labelen Proper Access.
- Even
Sean Price - One Question (Master P) Bootleg, 2007
Sean Price alias Ruck fra Boot Camp Click / Heltah Skeltah gjestet forrige onsdag Oslo sammen med sin partner Rock fra Heltah Skeltah. Han er fortiden den mest aktive medlemmet i legendariske Boot Camp Click, og har hittils i år sluppet to cder, først "Jesus Price Superstar" og nå nettopp "Master P" (sic). Sean Price var også med på Tommy Tee sitt fullstendig hemmelige album "No Studio No Time" som kom tidligere år uten at noen fikk vite om det. Sean Price utmerker seg med mye uventa humoristiske kommentarer og sjølironi. Denne låta er produsert av super-dj DJ Babu fra Dilated Peoples/Beat Junkies og er fra plata "Master P" og Sean Price har med seg Rustee Juxx & Cousin Reeks.
- Martin
No comments:
Post a Comment